onsdag 18. desember 2013

Veronika vil dø

En dramatisk tittel fra forfatteren Paulo Coelho! Coelho er på mange måter veldig langt fra Elisabeth "realisten". Stort sett leser jeg bøker som omhandler mer eller mindre fakta av noe slag (f.eks. Jared Diamond, Steven Hawking, Richard Dawkins, Bill Bryson, Dan Brown, Bernard Cornwell osv.. - Nå leser jeg f.eks. Snorre!). Men det er bare deler av sannheten.. Jeg er helt oppslukt av Coelho. Lest flere av hans bøker. Han skriver så poetisk, spesielt i Alkymisten der nesten hvert avsnitt er et ordtak om livet!

Veronika vil dø er en uavhengig del av tre bøker. Bøkene handler om kjærlighet, makt og døden. Jeg har ikke lest de andre enda.

Coelho tar tak i de store tankene - hva er meningen med livet? - hvorfor er jeg jeg og hvorfor er jeg her? - og ikke minst det å bryte fra samfunnets "normaliteter". S. Hawking prøver faktisk å svare på mange av de sammene spørsmålene. De har bare litt ulik fremgangsmåte - en gjennom en analytisk tankegang med fysikk som utgangspunkt og Coelho med følelser og beskriver hva som skjer inne i en selv.

Kanskje er jeg den første i verden som sammenligner Coelho med Hawking. Poenget er at jeg er avhengig av å hvert fall søke etter svar med begge fremgangsmåter for å tilfredsstille både realisten og kanskje den mer åndelige nysgjerrigheten i meg.


mandag 16. desember 2013

Det nærmer seg jul...


Jeg skriver stort sett ikke veldig personlige innlegg på bloggen. Hvert fall ikke om følelser og sånn. Men for meg er nettopp det julen handler om. Følelser som ikke er av den "jeg er så glad hver julekveld" typen.

15. desember 1949 ble mamma født. Det vil si at hun skulle ha blitt 64 år i går. I natt drømte jeg om mamma. Hun sa at hun ville flytte tilbake til meg. Vi holdt rundt hverandre. Jeg sa "Ja, klart vi ska få tell det her - eg kan hjælp deg med å finn en plass å bo!" Da jeg våkna var mamma borte fra meg igjen. Like brått som sist. Denne gangen var bare så lenge siden sist jeg hadde hørt stemmen hennes. Jeg begynner å glemme mamma.

På en måte skammer jeg meg over at jeg ikke har kommet lenger i sorgprosessen. Det er tross alt fire år siden hun døde (23. desember 2009)! Vi mister jo mennesker rundt oss hele tiden! Aller værst så er det barn og ungdom som mister en av foreldrene sine i en enda yngre alder enn det jeg har gjort. Jeg burde være voksen nok nå til å takle og bearbeide sorgen. Det er iallefall det jeg sier til meg selv.

Bør jeg virkelig ha dårlig samvittighet fordi jeg føler en sorg etter mamma? Kanskje denne julen skal jeg tillate meg å sørge. Ikke prøve på en "god jul" i hermetegn. Jula blir som den blir, og som brodern sa til meg: Om ikke annet så går jula i hvert fall fort over! 

Så en kombinert bursdags- og julegave til mamma (mamma sine favoritter (og mine) er nr 7 og 9). Intermezzo er et lokalt Sulisband som ikke er så allerværst (og han ene er tremeninngen min!).
Intermezzo - Natteliv i rokk og kav

Mamma HATA virkelig å bli tatt bilde av. "Ikke kast bort film på meg!" Dette er kanskje det eneste vi er sammen på som er digitalt. Og man kan jo si at det fins penere bilder her i verden :-)
Her er vi i bryllup i Bodø. Den ene rarere enn den andre! Hehe (Unnskyld Tante Heidi).

Her svinger mamma seg med sønnen til brudgommen.

onsdag 11. desember 2013

"Meat is Murder" Morrisey og Nobelkonsert

"Men Morrissey har selvfølgelig ingenting på Nobelkonserten i Oslo spektrum å gjøre. Billettene er overpriset, lyden elendig, publikum stive snobber. Dessuten er jeg bortreist på onsdag. Isteden burde Morrissey, til glede for Stang og Lund, men først og fremst alle oss andre, sjekke om Parkteatret er ledig i helga."

Jeg tror at alle som er glad i dyr forstår utsagnet til Morrisey som kom i etterkant av 22. juli. Kjøttforbruket i verden har ekspandert - vi kaller det produksjonsdyr! Altså vi produserer kjøttfe, kyllinger, griser, laks, pels og sauer for å drepe dem og gjøre dem til pinnekjøtt og ribbe, burgere og kebab. Dette er ikke nytt. Mennesker har alltid spist kjøtt. Likevel, det er kun nå det blir produsert i hopetall - og på lik linje med olje er dette veldig lite bærekraftig.Og mange dyr lider.

Morrissey er vel eneste grunnen til å se Nobelkonserten. Ikke omvendt!
Les Jørgen Strickert sin ytring i NRK her:
http://www.nrk.no/ytring/moz-og-oss-1.11410920

torsdag 5. desember 2013

Publisert i Naturfag

Jeg har en artikkel i siste nummer av tidskriftet Naturfag. Artikkelen handler om rovdyr - og om hvordan undervise om rovdyr der rovdyrmotstanden er sterk.

Min hovedhensikt er å formidle at den generelle delen av læreplanen er knyttet sterkt opp til danning (elev), samt også bærekraftig utvikling (samfunn). Den generelle delen av læreplanen er et viktig redskap i planlegging av undervisning - men blir den aktivt brukt i en hverdag styrt av kompetansemål og PISA-resultater?

onsdag 4. desember 2013

Skauen

Sola står lavt nå i desember. Det gir spennende lys. Luke og jeg var på Tofte og tok oss en tur opp på skauen. Noen hadde hogd helt grusomt ved veien opp til Røskestad. 1) det må jo skape erosjon - den veien kommer til å bli borte 2) de hadde hogd alt i bekkedalen - ingen buffersone til bekken. Er det i det hele tatt lov? Folk tenker litt kort i blandt!

Uansett, Luke og jeg kosa oss og jeg kan meddele at isen ikke er trygg! I morra kommer visst snøen - da får jeg gå ut med det ordentlige kameraet mitt og se om det blir noen ordentlige bilder ;-)






mandag 2. desember 2013

Desember for alle penga!

Jeg liker november og desember. Hvert fall så lenge det er kaldt og bakken er frossen sånn som på bildet! Vi venter bare på snøen. Mens vi venter så kan jeg more meg med denne julekalenderen - litt julaften hver dag! Takk kjære Kate!

Julekalender :-)

Dagens første solstråler treffer gården!

fredag 15. november 2013

Lære noe nytt?

I den siste tiden har jeg reist mye rundt på praksisbesøk. Det er kjempe givende, ikke bare fordi jeg opplever elever, studenten min, og skolemiljøet (som alt er veldig spennende!) men også fordi jeg lærer endel naturfag også. Man slutter aldri å lære noe nytt!

Så hva er det jeg har lært? Spørsmålet stilt var "Hvordan puster insekter?". Jeg hadde hørt det fra før - nemlig at det var små rør på insiden av kroppen som kalles trakéer.

Neste spørsmål var "Hvordan puster vanninsekter?". Jo da, her jeg lærte jeg noe nytt! Vanninsekter har også trakéer, men de er litt annerledes. De har trakégjeller. De er på utsiden av kroppen. Jeg sitter her på kontoret med et lite dramsglass med en døgnflue i (jeg har vel litt forskjellige insekter på sprit her på kontoret mitt..). Den har trakégjellene sine langs hele bakkroppen. Her har jeg stjælt et bilde fra internett som viser veldig godt trakégjellene (fotograf Finn Krone). Er det ikke kult å se ulike tilpasninger? Dette ser ut som blader og nervebanene inne bladene.


 
Her ser vi tydelig trakégjellene til en Ephemeroptera sp.

onsdag 6. november 2013

Rasisme og ulvehat

Jeg skroller nedover facebook og mye av det jeg ser er knyttet til rasisme i forhold til hendelsen utenfor Årdal. Det andre jeg ser er ulvemotstand og glede over enda fler skutte dyr.

Hvor kommer dette hatet fra?

Husk at verden er mer komplisert enn det som kommer fram i media!

Hilsen ei som er så lei av alt hatet!

mandag 4. november 2013

Mat i det fri!

Jaggu, noen må ha lest siste blogginnlegget mitt for jaggu fikk jeg denne boka i bursdagsgave :-):



lørdag 2. november 2013

Livet

I morgen, 3. november, blir jeg 28 år. Hva skal en si til det? Lever jeg det livet jeg så for meg som yngre? Lever jeg det livet jeg vil? Hva er drømmene mine videre?

På mange måter kan jeg svare ja til disse spørsmålene også føler jeg at jeg mangler noe på enkelte punkter. Men det kan vi jo spare til fremtiden ikke sant?

Det jeg er fornøyd med livet mitt er at jeg er på så mange fine turer - rundt omkring i hele landet, sammen med Lukern. Samtidig er det også det jeg savner - jeg vil være mer på tur - og ikke bare tur - jeg vil leve mer ute. Sove, spise, båle, gråte og le og alt som et liv innebærer.

Jeg vil utforske, se hvor den stien fører, følge den sommerfuglen, titte opp på stjernehimmelen, kjenne kuldedraget i pusten, se dyrespor, fiske og jakte, høre fuglelyder, plukke bær,....

Jeg håper mitt tjueniende år vil være mye på Lilleborg og kanskje kan min drøm om å leve ute  (ikke bare være ute) bli oppfyllt! :-)

Siden det ikke er så mange topper her på sørøstlandet så bygges det heller tårn som fungerer som utsiktspunkt. Her ved Kjerringhøgda (trur jeg det het).

fredag 25. oktober 2013

Learning by doing

Mannen bak "Learning by doing" heter John Dewey. Dewey blei gammel, født i 1858 død i 1952, altså 96 år. Etter som jeg har forstått, så var Dewey en snill, litt sky mann. Han har blitt en av de tre største, sammen med Vygotskij og Piaget.

Jeg skal ta et Deweykurs på Blindern i november og i den forbindelse har jeg begynt å lese om Dewey. Min strategi er å først lese om Dewey for å kartlegge hvorfor han tenkte slik han gjorde. Så skal jeg lese hva han faktisk skreiv. Dewey var en produktiv mann. Han skreiv over 1000 artikler, flere bøker, essays med mer. Disse er nå samlet i 37 bind.

http://uv-blog.uio.no/wpmu/nashira-christensen/files/2012/12/John-Dewey-Quotes-3-300x121.jpg

Hva mente Dewey?

Dewey var en filosof og en pedagog. Hans innfallsvinkel til pedagogikken var derfor gjennom filosofien. Han skreiv selv sin avhandling om Emanuel Kant. Avhandlingen har senere blitt borte så hvordan vinkling han hadde til Kant er derfor usikkert. 

Dewey var opptatt av lærerrollen. Læreren skulle ikke bare være en formidler, men også en rollemodell! Jeg tror også at han ville at læreren skulle være en veileder. Læreren skulle i tillegg være faglig kompetent. Det er viktig å lære fag.

Dewey mente at elevene skulle finne ut av ting selv, på egenhånd. Gjerne gjennom erfaring. Vekk fra pugging av gresk og latin.

Learning by doing AND REFLECTION. Mange tolker Dewey som at så lenge du gjør noe så vil du lære. Refleksjon (eller ettertanke som det heter på norsk) er også viktig. For å lære må du gjøre for så å tenke etter hva du gjorde og hvorfor. Et forarbeid vil nok også være lurt.

Dewey var opptatt av demoktratiet og at elevene skal bli satt inn i demokratiet og samfunnet. Denne prosessen må også synliggjøres for eleven. Demokratiske prosesser er i vinden igjen i dag i 2013 så jeg regner med å lære mer om akkurat dette punktet.

For dere som ikke lærer stort gjennom å lese, men vil heller se video så sjekk ut på youtube fra en av hans viktigste bøker "Experience and Education"

torsdag 24. oktober 2013

Hverdagstur

Du vet, disse turene som vi går stort sett hver dag. Hvert fall vi med hund. Disse turene preger dagen vår. De fleste dagene gleder vi oss, noen dager gruer vi oss men finner ut av når man først kommer utenfor døra så går det fint likevel.

I går regna det sidelengs. Ikke akkurat et appelerende vær. Men vi kom oss ut, med hetta tredd godt ned i ansiktet. Tåka la også tjukk. Mens jeg går så oppdager jeg at det faktisk ganske morro og fint å gå. Jeg ville egentlig ikke inn igjen, så når vi var ferdig med "kort-runden" gikk vi litt til.

I dag skinte sola og alt løvet som vinden tok med seg i går lå på bakken. Det gav et ganske fint mosaikkaktig uttrykk. I tillegg så vi en helt hvit sopp.

Hverdagsturer skal vi ikke undervurdere - det er kanskje de som gir oss mest?





torsdag 17. oktober 2013

"Norsk ungdom mer hjemmekjær enn noen gang"

Les saken her

I dagens aftenposten står det at ungdom sitter hjemme to-fem kvelder i uka. Nå skal jeg ikke fortelle om "den gangen jeg var ung". Litt fordi jeg er en person som er genuint interessert i det å være ute. Jeg er en person som uansett er mye ute. Sakens kjerne er at ungdom forandrer atferdsmønster.

Hvordan påvirker skolen dette atferdsmønsteret?
Det jeg jobber med stort sett hver dag, er ungdommenes forhold til natur og læring i naturen, med vekt på realfag. Jeg tror at skolen forsterker dette "sitte foran PC'n og være i ro" mønsteret. Det hadde vært spennende å utforske hypotesen om mer uteundervisning gir ungdom som er mer ute også på fritiden. Det handler om å gjøre mennesker trygge på mer ukjente omgivelser. Mange mennesker, uansett aldrer, gruer seg til å reise til noe nytt for så å oppdage at det er faktisk greit, jeg mestrer å være her.

For å bruke meg som eksempel. Jeg trives ikke så godt i byen. Det er mye fremmed for meg der (trikk, t-bane, trafikk, mye folk og støy osv). Likevel, når jeg mestrer å kjøre t-bane, og veit hvor jeg kan kjøpe billett og hvilken t-bane jeg skal på, så blir det med en gang tryggere å være i byen (i alle fall kjøre t-bane!). Det samme prinsippet tror jeg gjelder med å mestre naturen. Dette kalles for en dannelsesprosess, noe som jeg ser på som en naturlig del av uteundervisning (all undervisning?). Å mestre nye miljøer er en ferdighet som er viktig for alle! Det er tryggere å oppsøke nye miljøer hvis vi behersker og har mestringsfølelse fra de foregående miljøene vi har vært i. For mange er kanskje bare hjemmet og sitt eget rom foran PC'n det eneste trygge miljøet som mestres.

Uteundervisning
Naturen er uforutsigbar, på godt og vondt. Været kan forandre seg til det værre, på den andre siden så kanskje man ser en elgku som tusler der sammen med kalven sin. På mange måter er naturen uforutsigbar. Å mestre denne uforutsigbarheten er et viktig moment for å mestre naturen. Å oppleve at å være ute over tid er kaldere enn å sitte inne i lengre tid kan være en viktig erfaring for mange. Tro meg når jeg sier at ungdomsskoleelever dukker helst opp i småsko (sneakers) og grå joggebukse når det er uteundervisning i minusgrader. Jeg som står der med fjellsko til 4000 kr og "prima utstyr" fryser jo selvsagt ikke. Det er jo klart at det er gøyere for meg å være ute nettopp fordi jeg ikke fryser. Og hvordan i all verden skal elevene lære noe hvis man fryser?

Dette og flere utfordrende spørsmål spør jeg meg i min avhandling. Målet er at om tre år så har jeg i hvert fall noen svar og/eller metoder som kan bidra til at elever lærer "hard core" realfag mens de er ute!
Her leker Sigurd og jeg sammen ute i Kvaløyvågen, nov. 2012.

onsdag 16. oktober 2013

Dyra på gården

Her om dagen kom slaktebilen. Eller rettere sagt, slaktelastebilene. Ullstein og vennene hans har blitt til fårikål og pinnekjøtt. Uansett tror jeg de har hatt en fin sommer. Jeg må venne meg til gårdslivet. Slakting er en del av det.

Bonden har også kyr. Rasen er østlandsk rød kolle og det er ikke mange igjen av denne typen. Jeg prater med kuene hver eneste dag. De er nysgjerrig på Lukern og følger hans bevegelser nøye. Det er to kalver der også. Den ene minner litt om Luke, bare brun med hvite flekker. Jeg kaller han for "Kalven". Jeg har kikkert i stua og kan se på alle påfunnene deres.

Det er fint med dyreliv rundt seg.
Oksen på beitet. Bildet er fra i våres.


mandag 7. oktober 2013

Ikke lenger på minussia! (?)

Jeg har jo vært på epleslang - og jeg har fått noen epler fra ei på jobben. Med andre ord, jeg har mye epler! Eller med andre ord, jeg hadde mye epler!

Nå har eplene blitt deilig syltetøy og eplekake. Å lage syltetøy var superenkelt! Først, skrell, så del opp i biter, så mos det sammen med litt sukker også putte det på glass for lagring. Noe av syltetøyet kom også i kaka. Nå er jeg vel på plusssia  når det gjelder husmorpoeng (for ei stund)?

Putre i noen minutter.. Putre putre putre

Rykende fersk på glass!

søndag 6. oktober 2013

Ny bloggliste - en intro

Bloggen trengte litt opprydning (ikke bare kontoret mitt...).

Jeg har fått en ny bloggliste! Litt tilfeldig viser denne blogger til meningsterke kvinner. Først er det Berit sin blogg. Berit er ei modig og tøff dame som jeg kjenner fra Østerdalen. Det var hun som visste om Lilleborg og Berit er fast hundepasser for Luke (Luke elsker å være der!!). Ingen hund kan ha det bedre enn hos Berit og Thore og det er alltid gøy å lese om hennes mange påfunn, samt jakt og hundehistorier og ikke minst se alle de vakre bildene av fjell og østerdalsskog!

Sunniva Rose hørte jeg for første gang om på P2 for noen måneder siden.. Hun kaller seg selv for rosablogger og samtidig skriver hun sin PhD på fysikk. Jeg tror denne bloggen kan være svært spennende å følge og det er alltid gøy å få litt fysikk-input (sånne moteting veit jeg ikke helt om jeg klarer å henge like godt med på men...:-)

Hilde gikk jeg sammen med på folkehøgskola, Toppen, i Mosjøen. Hilde er et fyrverkeri! :-) Trening og gårdsliv er noe som opptar meg også så jeg gleder meg til å følge Hilde videre! Etter siste innlegg blei det noen knebøy hjemme i stua - neste gang kan jeg bruke Luke som vekt, bare slenge han med brannmannsgrep rundt nakken! Helt gratis trim! - kanskje ikke alltid like vakkert dog..

Borghild Hillestad leste jeg om for første gang i siste nummer av naturviterne i går. Kanksje kan bloggen hennes være spennende å følge? Hun er også stipendiat på Ås ved institutt for husdyrfag. I tillegg har hun samme lay-out som meg (jeg har ikke bestemt meg for om det trekker opp eller ned).

Bente er min reservemor fra Tofte. Hun er strikkefantast og jeg håper hun kommer med et nytt innlegg med nye kreasjoner snart. Strikking er i vinden - og høst og vinter er strikkesesong for meg! Jeg er i gang med et nytt rosa skjerf (!) som skal bli julegave til Kate, dattra til Bente og ei av mine beste venninner fra Tofte.

Ha en fin søndag med disse nye og gamle bloggene


fredag 4. oktober 2013

Litt for hjemmekoselig

Litt for hjemmekoselig på kontoret kanskje....? :-)

I mitt forsvar er det system.. Hvert fall i permene.. Når papir kommer dit.. Sånn etter hvert..



torsdag 3. oktober 2013

Mørkeblå

Det ble en mørkeblå regjering med Høyre og FrP. I dag ble det annonsert at proffboksing skal/kan bli tillatt i Norge. Ja ok, det er helt greit. Slik jeg har forstått det, skal også motorferdel i utmark bli mer liberalt. Jeg håper på STERKE motreaksjoner! Fra hvem er jeg ikke helt sikker, men kanskje naturvernforbundet eller kanskje DNT? Sannsynligvis vil det heller bli jubel rundt omkring i landet - hva har jeg gått glipp av? Fra mitt perspektiv vil jeg ha minst mulig motorferdsel i utmark. Det støyer, det forurenser, i mine øyne ganske så unødvendig i de fleste tilfeller. Det er ikke bærekraftig med enda mer bruk av ting med motor på!

Jeg håper det ikke kommer flere overraskelser! Det holder med forandring av RLE-faget og nå dette. Er jeg litt bitter på det norske folk at så mange stemte borgelig? En del av meg tror at folk egentlig ikke helt forstår konsekvensene og ulempene med en mørkeblå regjering (så fremst du ikke er millionær). Noen ting har kanskje godt av forandring, men skal vi virkelig endre hele ideologien i samfunnet vårt? Er det ikke nettopp en sosialistisk ideologi som har ført oss dit vi er i dag med trygge gode verdier om nestekjærlighet og med en vilje til endre noe til det bedre?

Heldigvis trenger ikke Høyre å være helt håpløse på miljø. Jeg håper og tror at regnskogsstøtten fortsetter (f.eks. hvis Brasil reduserer avskogingen får de 3 milliarder (eller var det millioner?) fra Norge) og trolig vil forskning få mer støtte. Spørsmålet er vel bare hva som skjer med forskninga videre - kommer den til nytte for almennet? Det skal sies at det var en seier med Lofoten/Vesterålen denne (Venstre sin fortjeneste). Likevel,:

"Dæm som sitt med makta gjør mæ skræmt"!!

Utsikt over Rondane

Atnsjøen

Nysnø! :-)

Endelig på toppen av Neskampen 1188 moh - og her er det kun hundekrefter som har blitt brukt (ingen motor)!

tirsdag 1. oktober 2013

Utdanning for bærekraftig utvikling

"Education contributes daily to unsustainability, partly by default. - At the same time, it does little to sustain the "whole person" - spirit, heart, head and hands" S. Sterling

Hva kan jeg (vi) gjøre for at vi etterlater oss en planet som er levedyktig for at våre etterkommere (både to og firbeinte)? Vi har tross alt ikke så mange å velge mellom i nær omkrets..

Jeg prøver gjennom forskning på utdanning og engasjement - er det nok?

Prøver du? Hvorfor og hvordan?



fredag 20. september 2013

Hva skal man lære på skolen?

Dyreatferd er et spennende tema som jeg ønsker å lære mer om. Etologi kalles det visst på fagspråket og det er veldig populært her på Ås å ta kurs om dyreetologi. Flere av PPU-studentene "mine" har etologibakgrunn, men når de går igjennom læreplanene for naturbruk er det kun et kompetansemål som direkte omhandler etologi.

Dette bringer meg videre til å stille noen kritisk spørsmål. Hvem er det egentlig som bestemmer hva elever skal lære og på hvilket grunnlag? Jeg veit at det er en komite med eksperter og andre for de repsentative fagene som sammen kommer frem til hvilke kompetansemål og hovedområder som skal være i de enkelte fagplanene. Etter Kunnskapsløftet 2006 er alle læreplanene digitale med den hensikt at de enkelt kan revideres. Naturfagsplanen ble revidert og ble gjeldene fra i høst. Hovedområdet "verdensrommet" ble tatt ut fra 8. trinn. Hvorfor det? Hvorfor er verdensrommet mindre viktig enn organisk kjemi? Hvorfor er ikke dinosaurer og palentologi i fagplanen? For meg virker det som alt det kule er tatt ut, mens det abstrakte og mer teoretiske er igjen. Men det er kanskje litt synsing basert hva jeg synes er gøy.

På en side forstår jeg godt at alt kan ikke være med i fagplanen. Naturfag er et stort fag, og elevene lærer kanskje nok allerede? På den andre siden må det være lov å stille spørsmål ved hva som elevene skal lære og lærerne er lovpålagt å lære bort. Uansett vil aldri en fagplan passe til enkelteleven, men heller elevmassen som helhet. Det heter seg noe slikt som at elevene skal være aktive samfunnsborgere og derfor bør alle kunne det som læres i skolen - og det er ikke feil det! Jeg tenker bare at elevene selv kan forme enkelte læringsmål og noe rom kan gis for temaer som kanskje ikke direkte beskrevet i fagplanen, som etologi og palentologi.

Angående etologi så jeg har jeg lært mye om hundeatferd, eller spesielt Lukeatferd, med mine snart 8 år sammen med han. Luke er annerledes nå enn for fire år siden. Litt roligere på tur, men samtidig leken. I dag ville han være rev (hørt litt mye på "What does the fox say"?). Vi har det iallefall veldig bra sammen og har funnet vår rytme som jeg tror vi begge trives med. Luke har måttet slanket seg litt, det har han ikke vært like enig i.. Men han ser uansett bedre ut nå, og litt mer som pointer skal være!

Mye spennende som kan være på jordet!

Ospealeen

Et høydepunkt (bokstavelig talt..)!

Også må vi jo en tur innom skogen - tilsammen er mange habitat dekt ila en tur!

tirsdag 10. september 2013

Vi får håpe at vinden i fra høyre snart vil snu

.. slik at fjell, ryper, Lofoten og Vesterålen og verneområder blir som det er i dag, uten at kapitalismen og liberalismen rår for mye.. Hør sangen fra Halvdan: Kjærlighetsvisa


Åh, den følelsen av å springe fritt på fjellet ved Lilleborg!

mandag 2. september 2013

Hypotetiske avveininger

Si at det var omkring 200 kanadagjess på åkern rett utafor stuevinduet, hypotetisk sett selvfølgelig. Si at tanken om å slippe en fuglehund i denne flokken hadde vært interessant. Hypotetisk sett kan vi si at hunden var en blanding mellom pointer og vorsther. Hypotetisk sett kunne dette ha vært veldig gøy, uheldigvis tok fornuften over, noe som kanskje var greit!

Tanken var iallefall interessant! - og opplevelsen å ha så mange gjess utenfor var ganske spesiell! Fy søttern så mye leven de lager også!


søndag 1. september 2013

Sofa

Innredning er vel ikke akkurat min sterkeste side og mesteparten av hva jeg eier har jeg fått fra kjentfolk eller kjøpt brukt. Og når Lilleborg trenger sofa står jeg her litt rådløs. Det jeg tenker er at jeg vil ha sovesofa for det kan nok være lurt mtp besøk. Budsjettet er begrenset så jeg har i hovedsak sett på brukte sofaer og IKEA. I tillegg til å finne en passende sofa så er det dette med frakt fra Ås til Stai neste utfordring. Leie bil kanskje? Uansett, det ordner seg nok. Dette er iallefall sofaen jeg har sett på (i koksgrå): IKEA-sovesofa.
Tips mottas med takk! (både mtp sofa og frakt). :-)

mandag 26. august 2013

Mye om ingenting

Som regel har jeg tenkt ut hva jeg skal skrive om før jeg velge å skrive et blogginnlegg. Jeg har mange tanker i hodet, litt kaotisk og slitsomt til tider, men kanskje er det da derfor godt å skrive litt om mye.

1) Det er mange ting som skjer nå, travelt på jobb; men det er gøy. I morra skal vi til Iungsdalen, jeg skal prøvefiske og nyte å være på fjellet sammen med Luke. Endelig er det vår tur :-)

2) Selv om jeg egentlig gleder meg mest til å dra til Lilleborg igjen - hvor jeg og Luke kan gjøre akkurat som vi vil. For tiden driver jeg å ser etter sofa, helst skinnsofa! Er så mye lettere å vaske med skitne hunder flyanes ut og inn! Jeg fant en PERFEKT 3+2 seters + stol på Koppang, men der var jeg litt for sein gitt!

3) Jeg fant akkurat ei hjortelusflue kravlende rundt i øret - dette er forferdelige skapninger - mye værre enn flåtten synes jeg!! Hardfør satan og nå er det høysesong... Godt jeg skal til fjellet! Apropo flått så har jeg ikke funni så mange på Lukern som jeg pleier..

Sånn, det var det jeg hadde på hjertet for i kveld! Det mangler bare kveldens bilde:
Her skal soffaen stå! :-)

onsdag 21. august 2013

Abiotiske og biotiske faktorer - en åpenbaring!

Alle elever skal lære om abiotiske og biotiske faktorer og sammenhengene mellom disse i et økosystem. Jeg har også prøvd å undervise i dette temaet og da brukte jeg noe som heter venndiagram, en enkel og anvendelig pedagogisk metode. Her skulle elevene skrive opp hva som var abiotiske faktorer og hva som biotiske faktorer. Som du ser så overlapper sirklene hverandre, og her er det ment at elevene skal føre inn fellesnevnere. Så hva er felles for abiotiske og biotiske faktorer? Hva påvirker begge deler? Dette er vanskelige spørsmål og jeg har tenkt på det i mange år. Den gang da sa jeg at naturen hadde en egen kraft som påvirker uavhenging om det er en biotisk eller abiotisk faktor. Denne kraften har jeg ikke vært sikker på hva var og jeg hadde heller ikke ord til å forklare det til elevene, så sånn sett ikke så pedogisk.


I dag derimot, brukte jeg dette som pedagogisk eksempel til studentene mine på lærerutdanninga. Fortsatt hadde jeg ikke ord på denne kraften som jeg kaller natur. Jeg veit at jeg har opplevd denne kraften, jeg har lest om denne kraften men ikke helt klart å identifisere den før i dag. Men før jeg forteller løsningen må jeg fortelle litt om naturfagets oppbygning. Den består av tre hoveddeler, biologi, kjemi og fysikk. Denne tredelingen er sterkt forankret i skolen, vitenskapen og akademia generelt. Jeg tilhører biologigruppen, nærmere bestemt økologi. At jeg ikke har bredden setter begrensninger for helhetstenkning, men jeg vet at jeg ikke er alene om dette, mange lærere har det sånn.

Det plaget meg at jeg enda ikke hadde klart å identfisere kraften, men i dag fikk jeg en "åpenbaring". dog gjennom en dokumentar. Dessverre er denne åpenbaringen ganske enkel, og derfor litt flaut, likevel jeg tror det kan forklares med min dype forankring til økologien og hvordan jeg har blitt formet gjennom utdanningen.

Åpenbaringen var rett foran meg. Alt på jorden, i verdensrommet, stjernene, galaksene er bygget opp av grunnstoffer som blir resirkulert og går sirkler (noe som forøvrig ikke var nytt for meg). Alle våre grunnstoffer på jorda stammer fra supernovaer eller andre mindre stjerner som har kollapset (eks bigbang). Grunnstoffenes evne til å reagere, binde seg, bryte seg opp, er det som er kraften og derfor fellesnevneren på abiotisk og biotiske faktorer og som den drivende kraft. Dette er kraften som får biotiske faktorer til å påvirke abiotiske faktorer og omvendt. For eksempel, når noe biotisk dør vil dette bli nedbrytt til noe annet. Mer konkret (hentet fra dokumentaren) Himalaya, verdens høyeste fjellkjede, består primært av kalkstein. Hva er kalkstein, jo det er mine vakre venner som lever under vann (for en stund siden vel og merke), nemlig skalldyr, amonitter og polypper med mer. Himalaya har vært sjøbunn! Vind, snø, temperatur er grunnstoffer på lik linje med deg, meg og Lukern og disse veksler mellom å være abiotisk og biotisk. Kanskje er dette fortsatt noe abstrakt og jeg må nok tenke litt mer på det for å bedre forklaringen, men tanken er interessant, synes jeg.

Altså kan et kompetansemål fra læreplanen i biologidelen i naturfag være nokså tverrfaglig, både fysikk og kosmologi, kjemi, geologi (som er en fjerde gren til naturfaget) og biologi. Kanskje var det ikke det som var tanken bak for de som skrev kompetansemålet, likevel, jeg har noe å fylle inn (med forklaring) i midten av mitt venndiagam.

tirsdag 20. august 2013

Sørgekåpe

Det som er så fantastisk med å være i naturen er at man aldri helt veit hva som venter en. I dag så jeg denne vakre sørgekåpen da jeg gikk hjem fra jobb. Og jaggu fikk jeg bilde av den - det var ikke lett, med Lukern i halvveis stand og kun mobilkamera tilgjengelig for hånda!

Ta vare på naturen folkens, triste saker å lese i dag: ospelunden i Trysil har blir hogget ned av Glommen-skog (de har blitt anmeldt, men kan det virkelig veie opp for ødeleggelsene?), snart starter lisensfellinga på bjørn hvor hele 17 stykker skal tas ut (Norge har litt over 100 bjørn, Sverige 2000-3000!) og det snart valg og forhåpentligvis får vi ut Sp (i håp om at de ikke blir erstatta med H eller FrP). Hva i all verden skal man stemme?

Jeg er akkurat ferdig med å lese en bok; Jared Diamond sin "Collapse" (samme forfatter som skreiv våpen, pest og stål). I denne boken går han tilbake i tid og ser hva som gjør at samfunn går under. Et eksempel fra Påskeøya er at de hogde ned det siste treet. Store trær kunne brukes som kanoer. I tillegg ble sjøfugl- og sjømat/krepsebestandene tilknyttet korallene kraftig redusert og naturgrunnlaget dårligere her andre Stillehavsøyer. Hvorfor hogde de det siste treet? I realiteten ble trærne forvaltet dårlig og etter hvert som generesjonene gikk ble trærne bare færre og færre og mindre og mindre i størrelse. De lærte seg å leve uten trær, men da ressursene ble for knappe sultet de ihjel, de hadde heller ingen kanoer igjen som kunne frakte dem unna.

Du tenker sikkert nå, ja men dette er på en øy, og tidene er annerledes nå for vi har jo teknologien og den vil redde oss! Først dette med teknologien; Diamond argumenterer her at teknologien har egentlig ikke gjort oss noe godt. Ta f.eks. når de første bilene kom, folk mente at de var så stille og renslige! Våre forgjengere var vant med hest og kjærre og hesten støyer og legger igjen store mengder avføring og urin i gatene (tenk i de store byene - det må ha vært en forferdelig lukt). Nå tror miljøvernorganisasjoner naivt at de skal redde verden med vindmøllekraft (ny teknologi). Jeg tror det enkle er ofte det beste - vi må bevare (ikke nødvendigvis verne, men iallefall opprettholde/ta vare på) våre skoger, fjorder, fjell og dyr.

For det andre, de landene som sliter i dag, både politisk og miljømessig er ikke alle øyer. Dette gjelder alle typer samfunn (som f.eks. Afganistan, Rwanda, samt øynasjoner som Haiti og Salomoøyene). Mye har med befolkningsvekst og Malthus-dilemmaet (jo flere folk - jo mer ressurser kreves, sagt på en annen måte; matressursene vil aldri holde tritt med en økende bestandsvekst). Malthus-dilemmaet møter endel kritikk som ikke Diamond tar opp i sin bok.

Collapse er over 500 s lang og derfor er mitt sammendrag her kun et knippe av innholdet i boken, og jeg er nok ikke i nærheten å ha den styrken i min argumentasjon som han. Likevel, trenger du et samfunnskritisk (ikke dystopisk) bok om vårt samfunn i nåtid og fortid koblet opp mot natur og menneskers valg er dette boken for deg.


søndag 18. august 2013

En gammel hund

I går kjøpte jeg seniorfor til Lukern for første gang. Dyrlegen anbefalte det i våres, men det har tatt litt tid. "Lukern er vel ikke gammel!". Sammen med alderen kommer også kiloene. Lukern er vel litt røsslig for pointer å være (det er jo selvsagt vorstheren i han som gjør at er litt større enn en pointer!).


Så nå får vi se om det blir bedre etter hvert. For vi trimmer jo ganske mye, synes jeg. Går mye tur, trekker dekk og sykler. Men generelt er Luke roligere. Han sover mye mer nå enn tidligere. Og det er ikke bare Lukern som eldes - jeg nærmer meg 30 år med stormskritt! Å bli 20 gikk jo helt fint, 30 er kanskje første runde tallet der man tenker "oi, nå går åra unna". Egentlig tror jeg det å bli 30 går veldig bra, livet blir mer og mer stabilt og man får mulighet til å oppleve ting som studentøkonomien satt stopper for tidligere. Heldigvis trenger ikke jeg å begynne på seniorfor riktig enda ;-)

Det er ikke noe poeng å bekymre seg over ting man ikke kan gjøre noe med! For kvinendene er livet å flyte på Glomma, i selskap med sine søsken og foreldre og bare la tiden passere :-)

søndag 11. august 2013

Rollemodeller

Uansett hvor vi er i livet, er det folk rundt oss som vi ser opp til og som fungerer som rollemodeller. I utdanningen av lærere er dette et tema som vi snakker og skriver mye om. Lærere ønsker å være gode rollemodeller og ofte kan de bli det også.

I morgen kommer det nye lektorstudenter til UMB og min seksjon. En av oppgavene studentene får av meg er tenke på sin favorittlærer og hva som gjorde han/henne til en god lærer? Hvilke egenskaper har læreren? Sammen kartlegger vi egenskapene til hva som er en god lærer.

Jeg har også gjort dette øvelsen og tankene går tilbake til naturfagslæreren min fra Hurum ungdomsskole som tok meg med ut for å lære løvtrær (mange edelløvtrær på Tofte!), han som lærte meg om cellenes oppbygninng hvor forskjellen mellom dyre- og plantecellen ble gjort tydelig (og ikke minst fotosyntesen og celleånding). Den beste øvelsen var når han gav meg et lite område ute (1 m2) hvor jeg "gjerda" denne inn med hyssing og hvor vi skulle observere hva som skjedde innenfor området. Plantene vokste helt til høsten og vinteren kom, for så å spire opp på ny med næringen fra løvene som falt.

Han var nok en av grunnene til at jeg fortsatte å like naturfag og nå har fått naturfag som yrke og forskning (i kombinasjon med undervisning). Med andre ord, denne læreren har hatt ganske stor innflytelse på mitt liv og mine valg, og konklusjonen er at lærere har noe å si for sine elevers liv. Jeg undres om det finnes andre yrker som har så stor innflytelse på så mange andres liv?

Rollemodeller er ikke bare betinget lærere. Som oftest er de venner vi har rundt oss. Som viser vei, som er gode lyttere og som kommer med veiledning og hvor vi også har samme støttende rolle tilbake. Uansett hvem du er så kan du være en rollemodell (som oftest veit du ikke at du er det), og det er kanskje verdt videre ettertanke?

Grunnen til dette innlegget er Sunniva Rose - hun er kjernefysiker og rosablogger. Jeg hørte et program med henne på P2 som fortsatt kan høres på nett (og hun har åpenbart egen blogg). Eli og Luke bloggen vil kanskje variere litt fremover når det gjelder tema. Luke og jeg gjør ikke så mye sprell som jeg ikke har skrevet om før og jeg har gått litt tom (og kanskje har jeg blitt mer kritisk til å publisere alt jeg gjør i hverdage på nett..). Så istedenfor kjernefysiker og rosablogger, vil jeg ha fokus på naturforvaltning og naturfagsundervisning (pedagogikk og naturfagsdidaktikk). Selvfølgelig er friluftsliv og Lukern med videre - for livet består ikke bare av fag!

Lukern, ikke glemt bare gjemt! :-)

onsdag 24. juli 2013

Lilleborg

Jeg har nok ikke akkurat holdt hemmelig på Facebook at jeg har kjøpt meg hytte, så jeg får vel oppdatere bloggen også. Hytte er kanskje litt å ta i, iallefall ei bu! Den har lenge hett Furulund, og på folkemunne i min vennekrets har den hett Caribu. Da jeg fortalte min britiske sjef på Svalbard om planene, lot ikke reaksjonen vente på seg. Dette var et altfor amerikansk navn, og kanskje hvis jeg het Kari kunne det ha vært noe. Med andre ord, forslaget dømt nord og ned. Så hvordan havnet jeg på navnet Lilleborg? Min kjæreste kollega Gudrun, som er en dyreelsker uten like (hun har en sort katt som heter Einar) hvor hennes artkitektmann har en ting for Lanosåpe utformet som en and og derfor ringt til Lilleborg ved flere anledningner, kom med forslaget Lilleborg til ære for kjæreste Lano <3 br="">
Champagne må til! Champagnen har jeg spart i mange år og skulle ikke åpnes før stipendiatstillinga var i boks! Jeg slo på stortromma og feira begge deler ;-)
Med hjelp fra gode venner ble plenen klipt og skog på eiendommen felt. Stor tomt, der hunder og tante/fadderbarn i fremtiden (når gjerdet er på plass) kan løpe og leke fritt!

Ved til neste vinter!



Idun og Luke syntes nok det var litt varmt!! 

søndag 30. juni 2013

Spock og rovdyr

Vil du bli kjent med Spock så er Star Trek det rette universet. Nemi gjør en kreativ og spennende kobling fra ST til rovdyrkonflikten..

onsdag 12. juni 2013

Ullstein og Lea

Lille Lea Johanne på gårdsbesøk hos meg. Hu mata sauen og var ikke redd i det hele tatt :-) Jeg tror det er viktig at dyr og barn har jevnlig og god kontakt. Også trives jeg så godt her jeg bor nå - bare se på utsikten og på motsatt side er det faktisk ganske store skogområder (til Ås å være) som Lukern og jeg kan boltre oss på.

Stakkars Luke, det har ikke blitt noe særlig tur siden søndag på han pga foten min. Jeg har fått en god venn til å lufte han hele uka nå, pluss en kollega når jeg har vært på jobb, så han har nok ikke lidd noen nød. Likevel vil det nok bli godt for han å komme til Berit å leke med Enja og Pippa :-) Trur han gleder seg! :-)

mandag 10. juni 2013

Fisketur

Det deilige været som er nå innbyr til uteaktiviteter og Lukern storkoser seg. Likevel koster det med uteaktivitet, Lukern fikk sånn vannhale (der halen henger slapt) og jeg vrikka foten (en uke før Svalbard!!!). Labradorene på bildet heter Idun og Bestla - er de ikke fine? 





torsdag 30. mai 2013

Kanohund

Luke er fantastisk å ha med seg i kanoen. Sover eller speider - litt action når vi får fisk eller ser fugl men ellers veldig bra ;-) Fugla på bildet er to andunger, de var litt ustø i flyginga si som er artig å se på. Fangsten vår er avbilda under - vi fikk fisk på første og andre kast! Jeg skulle ha tatt bilde av fisken med en gang, ikke etter et natt i posen i vannet, men sånn er det når man er travelt opptatt av å kose seg på tur. Det som er fantastisk med å sove ute nå på denna tia er å høre på natteravnen, der dens lyd går igjenn med ekko i sørøstnorske åser. Ingen bilder av den, det er noe som må oppleves!