torsdag 17. oktober 2013

"Norsk ungdom mer hjemmekjær enn noen gang"

Les saken her

I dagens aftenposten står det at ungdom sitter hjemme to-fem kvelder i uka. Nå skal jeg ikke fortelle om "den gangen jeg var ung". Litt fordi jeg er en person som er genuint interessert i det å være ute. Jeg er en person som uansett er mye ute. Sakens kjerne er at ungdom forandrer atferdsmønster.

Hvordan påvirker skolen dette atferdsmønsteret?
Det jeg jobber med stort sett hver dag, er ungdommenes forhold til natur og læring i naturen, med vekt på realfag. Jeg tror at skolen forsterker dette "sitte foran PC'n og være i ro" mønsteret. Det hadde vært spennende å utforske hypotesen om mer uteundervisning gir ungdom som er mer ute også på fritiden. Det handler om å gjøre mennesker trygge på mer ukjente omgivelser. Mange mennesker, uansett aldrer, gruer seg til å reise til noe nytt for så å oppdage at det er faktisk greit, jeg mestrer å være her.

For å bruke meg som eksempel. Jeg trives ikke så godt i byen. Det er mye fremmed for meg der (trikk, t-bane, trafikk, mye folk og støy osv). Likevel, når jeg mestrer å kjøre t-bane, og veit hvor jeg kan kjøpe billett og hvilken t-bane jeg skal på, så blir det med en gang tryggere å være i byen (i alle fall kjøre t-bane!). Det samme prinsippet tror jeg gjelder med å mestre naturen. Dette kalles for en dannelsesprosess, noe som jeg ser på som en naturlig del av uteundervisning (all undervisning?). Å mestre nye miljøer er en ferdighet som er viktig for alle! Det er tryggere å oppsøke nye miljøer hvis vi behersker og har mestringsfølelse fra de foregående miljøene vi har vært i. For mange er kanskje bare hjemmet og sitt eget rom foran PC'n det eneste trygge miljøet som mestres.

Uteundervisning
Naturen er uforutsigbar, på godt og vondt. Været kan forandre seg til det værre, på den andre siden så kanskje man ser en elgku som tusler der sammen med kalven sin. På mange måter er naturen uforutsigbar. Å mestre denne uforutsigbarheten er et viktig moment for å mestre naturen. Å oppleve at å være ute over tid er kaldere enn å sitte inne i lengre tid kan være en viktig erfaring for mange. Tro meg når jeg sier at ungdomsskoleelever dukker helst opp i småsko (sneakers) og grå joggebukse når det er uteundervisning i minusgrader. Jeg som står der med fjellsko til 4000 kr og "prima utstyr" fryser jo selvsagt ikke. Det er jo klart at det er gøyere for meg å være ute nettopp fordi jeg ikke fryser. Og hvordan i all verden skal elevene lære noe hvis man fryser?

Dette og flere utfordrende spørsmål spør jeg meg i min avhandling. Målet er at om tre år så har jeg i hvert fall noen svar og/eller metoder som kan bidra til at elever lærer "hard core" realfag mens de er ute!
Her leker Sigurd og jeg sammen ute i Kvaløyvågen, nov. 2012.

Ingen kommentarer: