Blomster, harepus og madrass

Det tar jo litt tid, dette her med flytting. Nettet er ikke helt på plass så derfor har det blitt lite blogging. MEN jeg har tatt noen bilder. Ta en titt:

Vi fant denne falne ospa. Jeg trudde først det var mus, men ved nærmere etterforskning var det tydelige merker etter to større fortenner. Her har Helene Harefrøken vært.

Og jaggu hadde ho tatt for seg!

Innflytningsgaver - godt med litt som pynter opp! (Nå mangler bare gardiner!!).

Luke og Tara har fått eget hunderom. Her trives de virkelig!!

Dyrlegebesøk - operasjon

Akkurat på denne dag i 2006 blei Luke henta i Heggedal og jeg satt i baksetet sammen med min nye fine hund hele veien opp til Stai. Ikke visste jeg da at jeg kom til å ha så stor glede av Luke i årene fremover. Ikke minst tenker jeg på alle de fine skitura!

I dag har jeg sitti i baksetet med han på ny. Denne gang fordi han har operert ut alle fire hjørnetennene (som jeg forøvrig fikk med hjem - og for et rotsystem!). Heldigvis har alt gått bra - og nå håper vi på noen år til sammen på ski.

Nå ligger han med pledd foran en varm vedovn. Sliten, men ok. Matmor er også sliten.

Kulen viste seg å være betennelse og blir fjerna om ca 10-12 dager.

Dyrlegebesøk

Etter at Luke fjerna deler av høyre underkjeven så har det blitt endel slitasje på tennene. Spesielt på høyrehjørnetann. Hjørnetanna har et rotsystem som går bakover i kjeven. Å trekke/operere ut denne på vanlig måte vil ikke være mulig pga 1) fare for å knekke underkjeven 2) den massen som er igjen i kjeven bør få lov å være der. Hvis ikke tanna blir fjerna kommer infeksjonene og en resultatet blir en sjuk Luke som kanskje ikke overlever.

Konsultasjon på Jeløy dyreklinikk:
For det første må jeg bare si at Jeløy dyreklinikk er en veldig fin plass å være - både som kunde og som Luke. Vi er veldig førnøyde med dem. Siden min dyrlege der nede er kreftspesialist måtte Luke nå undersøkes av en tannspesialist. Hun ville diskutere med en kollega i Fredriksstad og de kom fram til en løsning: Det er en mulighet å file ned tanna og rotfylle (?) over for å få en rund overflate. Dette vil koste ganske mye (10 000 - 12 000 kr). Da dette er en skade som oppstod etter tidligere sjukdom så er forsikringsselskapet villige til å dekke dette mest sannsynlig. Siden det tydeligvis er få som Luke, er både veterinærer og forsikringsselskap noe usikre.

I tillegg har Luke fått en kul på nederste del av ryggraden. Jeg fikk tatt prøver av den på Ås dyreklinikk og Luke ble satt på antibiotikakur og kulen gikk ned. Kulen har dessverre blomstret opp igjen og jeg er redd for mer kreft. De tok prøver av den i dag på Jeløya og jeg venter på svar. Det var mye blod i kulen, men jeg har ingen aning hvordan det skal tolkes.

Jeg har tenkt mye på dette i dag - og veien videre. Jeg har vel som vane og tenke det værste først også får jeg heller bli positivt overraska. For å ikke miste humøret avslutter jeg innlegget med en filmsnutt fra skitur på lørdag (håper dere har nettbrett - filmet i stående format, vises i liggende....). Drever'n Tara er også med - mest på rådyrjakt men det er fart i hu også! Vi så også elgku med kalv som løp sammen med oss på åkern! Det var en veldig spesiell opplevelse! Jeg blir alltid så forbausa over hvor svære elgene er - selv om jeg har sett elg 1000 ganger! Dessverre, no pics av elgene....

Lykkepille med pels

Noen dager er litt mer slitsomme enn andre. Da er det godt å ha en Luke som gjerne vil gå på skitur, som gjerne vil ligge i sofaen og som gjerne vil ha klapp og kos.

Det er ikke jeg som skjemmer bort Luke, det er han som skjemmer bort meg :-)

Løse gordon settere

Nordmenn er full av fordommer. Vi har fordommer mot ikke etniske nordmenn, men mest av alt har vi fordommer mot hverandre. Nordleninger har fordommer mot "søringer", bønder har fordommer mot byfolk, og selvfølgelig omvendt. Jeg lurer på hva som er greia med det? Er det ikke litt smålig? Nordmenn er ekspert på å dømme hverandre ut ifra hvor folk er fra. Det første folk spør om etter de har blitt presenter er hvor de er fra. Nå tror jeg ikke at det nødvendigsvis er negativt, men vi får et inntrykk av hverandre ut ifra hvor vi er fra. Nordmenn er ofte stolte av hjemplassen sin selv om den heter Bjølsen, Toten, Sulitjelma eller Tromsø. Det er en egen stedsidentitet som er sterk her.

Hvor du er fra påvirker også hvordan type friluftsliv du driver, hvert fall hvordan type friluftsliv andre tror du bedriver. Er man fra Oslo Vest er det selvfølgelig ny-preppa løyper med pulsklokka som prøver å holde følge! "Snart er det jo birken"! Gjerne med en løs gordon setter som man egentlig ikke har tid til å passe på som virrer rundt.

Er man fra flatbygden driver man ikke "ordentlig" friluftsliv. For "ordentlig" friluftsliv er kun i brattefjellsider langt unna folk og fe! Det er der vinden blåser så hardt at det er kun "ordentlig" fjellfolk som klarer å stå i mot og takle det her! Alle andre er pyser!

Er man søring så syter man bare det blir minusgrader for det er kun ekte Finnmarkinga som lever i og av naturen! Det er en evig kamp mot naturen så langt mot nord. Men vi holder ut!

Dere har kanskje hørt noen av de her? Følt selv på noen av de her? Jeg må bare si, med bakgrunn i at jeg har bodd mange plasser i Norge, at oftest så drives friluftsliv på ganske like kår her i landet. Og folk går på ski både i og utenfor løyper, høyt og lavt, i både sol, vind og ruskevær. Få nordmenn, uansett hvor de er fra, dør i naturen (sett bort fra skred).

Men det med Oslovest-folk og gordon settere er jo sant da ;-)

Her er en amatørfilm fra dagens skitur: 

Hundekjøringskarriere?

Den første snøen har lagt seg her på Ås. Det går såvidt ann å gå på ski, men det er på kanten. Og iallefall ikke med hund! Likevel har jeg noe brennende inni meg - jeg har såå lyst til å kjøre hund! Luke begynner å bli eldre; ikke helt den samme "gøtset" som tidligere. Luke har vært en svært god trekkhund. Han har det fortsatt i seg, men klart at både kreft og alder har hatt og har sin påvirkning.

Luke og jeg på vår første tur. Vi er i Sulisfjellan rundt påsketider. Her var han omtrent 6 mnd (2006). Legg merke til nybegynnerutstyret. Dagen etter kjøpte vi vår første nomesæle, magebelte og strikk. Da gikk det bedre!

Med disse tankene i hodet har jeg begynt å drømme meg litt bort. En hund til kanskje? Sånn etter hvert, kanskje til høsten? Jeg ser bilder av mange hunder foran en slede og ønsker det var meg. Jeg vil oppgradere til å kjøre med slede! Jeg vil ikke ha AH-spann. Fuglehundspann er mer elegant i mine øyne og jeg vil også kunne trene og drive jakt. Og foreløpig tenker jeg kun 2-spann. Skal man ha pointer må den jaktes med, og jeg jakter ikke nok til å forsvare flere hunder! Får jeg en hund til ila. 2014 vil jeg fortsatt ha tid å kjøre inn den hunden med Luke og kanskje har en litt halveis sesong med en unghund og en snart pensjonist sesongen 2014/2015. Høsten 2015 vil hund nr 2 ha sin første ordentlige jaktsesong med påfølgende trekksesong 2015/2016. Så kommer kanskje Luke til å gå bort et sted mellom 2016-2017 (men det snakker vi ikke om), slik at en ny hund kommer inn kanskje rundt da.

Tinka, Luke og jeg på en "sliteuthundene-tur" ved Husvola i Østerdalen (2006/2007).

Her har søteste Lano kommet inn i bildet (sjekk det fjeset!). Dette er hans første innkjøringstur og selvfølgelig i Østerdalen (2008/2009)

Hvordan passer dette inn i doktorgradslivet? Det er jo utfordringen, selvsagt. Det vil bli litt reising med jobben, trolig mer enn det som har vært hittil. Men det ordner seg! Det hjelper jo hvis sivilstatusen holder seg, noe jeg har tru på :-) Doktorgradslivet gir jo også noe fleksibilitet, som er fordelen. Det kan til og med gi fleksibilitet med tanke på bosted. Det er ikke sikkert at jeg behøver å bo på Ås siste året (altså 2016) som skal være skriveåret. Da har jo nyhunden blitt 1 - 1 1/2 år. Det går bra det.

Lano og jeg på Kjenntjernet i Vestby (2009/2010).

Er det noen sterke innvendinger? Luke, hva sier du? "Så lenge du ikke blir mer glad i nyhunden enn meg så er det greit".  OK, men da sier vi så! :-)

Det kan aldri bli for varmt!

Jeg tror Luke liker veldig godt at det er kaldt inne for det er det god varme i peisen :-)

Med blanke ark og nye fargestifter

Julen er (heldigvis) over og jeg er godt i gang med et nytt år, nytt semester og ny giv! Nyttårshelga var jeg så heldig å kunne feire på fjellet. Ski- og sparkturer med både en og to og tre hunder. Luke og jeg storkoste oss! Det er dette vi er skapt til å gjøre. Trur du det finnes en lønna 100 % stilling hvor arbeidsoppgavene var å kjøre hund? :-)

Appropo jobb, som jeg nevnte er det nytt semester og studentene mine har kommet tilbake for å lære mer pedagogikk og naturfagsdidaktikk. Å undervise er nesten på lik linje med hundekjøring! Og det er vel lettere å få 100 % lønna stilling med å undervise!

Skauen

Sola står lavt nå i desember. Det gir spennende lys. Luke og jeg var på Tofte og tok oss en tur opp på skauen. Noen hadde hogd helt grusomt ved veien opp til Røskestad. 1) det må jo skape erosjon - den veien kommer til å bli borte 2) de hadde hogd alt i bekkedalen - ingen buffersone til bekken. Er det i det hele tatt lov? Folk tenker litt kort i blandt!

Uansett, Luke og jeg kosa oss og jeg kan meddele at isen ikke er trygg! I morra kommer visst snøen - da får jeg gå ut med det ordentlige kameraet mitt og se om det blir noen ordentlige bilder ;-)

Hverdagstur

Du vet, disse turene som vi går stort sett hver dag. Hvert fall vi med hund. Disse turene preger dagen vår. De fleste dagene gleder vi oss, noen dager gruer vi oss men finner ut av når man først kommer utenfor døra så går det fint likevel.

I går regna det sidelengs. Ikke akkurat et appelerende vær. Men vi kom oss ut, med hetta tredd godt ned i ansiktet. Tåka la også tjukk. Mens jeg går så oppdager jeg at det faktisk ganske morro og fint å gå. Jeg ville egentlig ikke inn igjen, så når vi var ferdig med "kort-runden" gikk vi litt til.

I dag skinte sola og alt løvet som vinden tok med seg i går lå på bakken. Det gav et ganske fint mosaikkaktig uttrykk. I tillegg så vi en helt hvit sopp.

Hverdagsturer skal vi ikke undervurdere - det er kanskje de som gir oss mest?

Mørkeblå

Det ble en mørkeblå regjering med Høyre og FrP. I dag ble det annonsert at proffboksing skal/kan bli tillatt i Norge. Ja ok, det er helt greit. Slik jeg har forstått det, skal også motorferdel i utmark bli mer liberalt. Jeg håper på STERKE motreaksjoner! Fra hvem er jeg ikke helt sikker, men kanskje naturvernforbundet eller kanskje DNT? Sannsynligvis vil det heller bli jubel rundt omkring i landet - hva har jeg gått glipp av? Fra mitt perspektiv vil jeg ha minst mulig motorferdsel i utmark. Det støyer, det forurenser, i mine øyne ganske så unødvendig i de fleste tilfeller. Det er ikke bærekraftig med enda mer bruk av ting med motor på!

Jeg håper det ikke kommer flere overraskelser! Det holder med forandring av RLE-faget og nå dette. Er jeg litt bitter på det norske folk at så mange stemte borgelig? En del av meg tror at folk egentlig ikke helt forstår konsekvensene og ulempene med en mørkeblå regjering (så fremst du ikke er millionær). Noen ting har kanskje godt av forandring, men skal vi virkelig endre hele ideologien i samfunnet vårt? Er det ikke nettopp en sosialistisk ideologi som har ført oss dit vi er i dag med trygge gode verdier om nestekjærlighet og med en vilje til endre noe til det bedre?

Heldigvis trenger ikke Høyre å være helt håpløse på miljø. Jeg håper og tror at regnskogsstøtten fortsetter (f.eks. hvis Brasil reduserer avskogingen får de 3 milliarder (eller var det millioner?) fra Norge) og trolig vil forskning få mer støtte. Spørsmålet er vel bare hva som skjer med forskninga videre - kommer den til nytte for almennet? Det skal sies at det var en seier med Lofoten/Vesterålen denne (Venstre sin fortjeneste). Likevel,:

"Dæm som sitt med makta gjør mæ skræmt"!!

Utsikt over Rondane

Atnsjøen

Nysnø! :-)

Endelig på toppen av Neskampen 1188 moh - og her er det kun hundekrefter som har blitt brukt (ingen motor)!

Hva skal man lære på skolen?

Dyreatferd er et spennende tema som jeg ønsker å lære mer om. Etologi kalles det visst på fagspråket og det er veldig populært her på Ås å ta kurs om dyreetologi. Flere av PPU-studentene "mine" har etologibakgrunn, men når de går igjennom læreplanene for naturbruk er det kun et kompetansemål som direkte omhandler etologi.

Dette bringer meg videre til å stille noen kritisk spørsmål. Hvem er det egentlig som bestemmer hva elever skal lære og på hvilket grunnlag? Jeg veit at det er en komite med eksperter og andre for de repsentative fagene som sammen kommer frem til hvilke kompetansemål og hovedområder som skal være i de enkelte fagplanene. Etter Kunnskapsløftet 2006 er alle læreplanene digitale med den hensikt at de enkelt kan revideres. Naturfagsplanen ble revidert og ble gjeldene fra i høst. Hovedområdet "verdensrommet" ble tatt ut fra 8. trinn. Hvorfor det? Hvorfor er verdensrommet mindre viktig enn organisk kjemi? Hvorfor er ikke dinosaurer og palentologi i fagplanen? For meg virker det som alt det kule er tatt ut, mens det abstrakte og mer teoretiske er igjen. Men det er kanskje litt synsing basert hva jeg synes er gøy.

På en side forstår jeg godt at alt kan ikke være med i fagplanen. Naturfag er et stort fag, og elevene lærer kanskje nok allerede? På den andre siden må det være lov å stille spørsmål ved hva som elevene skal lære og lærerne er lovpålagt å lære bort. Uansett vil aldri en fagplan passe til enkelteleven, men heller elevmassen som helhet. Det heter seg noe slikt som at elevene skal være aktive samfunnsborgere og derfor bør alle kunne det som læres i skolen - og det er ikke feil det! Jeg tenker bare at elevene selv kan forme enkelte læringsmål og noe rom kan gis for temaer som kanskje ikke direkte beskrevet i fagplanen, som etologi og palentologi.

Angående etologi så jeg har jeg lært mye om hundeatferd, eller spesielt Lukeatferd, med mine snart 8 år sammen med han. Luke er annerledes nå enn for fire år siden. Litt roligere på tur, men samtidig leken. I dag ville han være rev (hørt litt mye på "What does the fox say"?). Vi har det iallefall veldig bra sammen og har funnet vår rytme som jeg tror vi begge trives med. Luke har måttet slanket seg litt, det har han ikke vært like enig i.. Men han ser uansett bedre ut nå, og litt mer som pointer skal være!

Mye spennende som kan være på jordet!

Ospealeen

Et høydepunkt (bokstavelig talt..)!

Også må vi jo en tur innom skogen - tilsammen er mange habitat dekt ila en tur!

Vi får håpe at vinden i fra høyre snart vil snu

.. slik at fjell, ryper, Lofoten og Vesterålen og verneområder blir som det er i dag, uten at kapitalismen og liberalismen rår for mye.. Hør sangen fra Halvdan: Kjærlighetsvisa

Åh, den følelsen av å springe fritt på fjellet ved Lilleborg!

Hypotetiske avveininger

Si at det var omkring 200 kanadagjess på åkern rett utafor stuevinduet, hypotetisk sett selvfølgelig. Si at tanken om å slippe en fuglehund i denne flokken hadde vært interessant. Hypotetisk sett kan vi si at hunden var en blanding mellom pointer og vorsther. Hypotetisk sett kunne dette ha vært veldig gøy, uheldigvis tok fornuften over, noe som kanskje var greit!

Tanken var iallefall interessant! - og opplevelsen å ha så mange gjess utenfor var ganske spesiell! Fy søttern så mye leven de lager også!

En gammel hund

I går kjøpte jeg seniorfor til Lukern for første gang. Dyrlegen anbefalte det i våres, men det har tatt litt tid. "Lukern er vel ikke gammel!". Sammen med alderen kommer også kiloene. Lukern er vel litt røsslig for pointer å være (det er jo selvsagt vorstheren i han som gjør at er litt større enn en pointer!).

Så nå får vi se om det blir bedre etter hvert. For vi trimmer jo ganske mye, synes jeg. Går mye tur, trekker dekk og sykler. Men generelt er Luke roligere. Han sover mye mer nå enn tidligere. Og det er ikke bare Lukern som eldes - jeg nærmer meg 30 år med stormskritt! Å bli 20 gikk jo helt fint, 30 er kanskje første runde tallet der man tenker "oi, nå går åra unna". Egentlig tror jeg det å bli 30 går veldig bra, livet blir mer og mer stabilt og man får mulighet til å oppleve ting som studentøkonomien satt stopper for tidligere. Heldigvis trenger ikke jeg å begynne på seniorfor riktig enda ;-)

Det er ikke noe poeng å bekymre seg over ting man ikke kan gjøre noe med! For kvinendene er livet å flyte på Glomma, i selskap med sine søsken og foreldre og bare la tiden passere :-)