Veronika vil dø

En dramatisk tittel fra forfatteren Paulo Coelho! Coelho er på mange måter veldig langt fra Elisabeth "realisten". Stort sett leser jeg bøker som omhandler mer eller mindre fakta av noe slag (f.eks. Jared Diamond, Steven Hawking, Richard Dawkins, Bill Bryson, Dan Brown, Bernard Cornwell osv.. - Nå leser jeg f.eks. Snorre!). Men det er bare deler av sannheten.. Jeg er helt oppslukt av Coelho. Lest flere av hans bøker. Han skriver så poetisk, spesielt i Alkymisten der nesten hvert avsnitt er et ordtak om livet!

Veronika vil dø er en uavhengig del av tre bøker. Bøkene handler om kjærlighet, makt og døden. Jeg har ikke lest de andre enda.

Coelho tar tak i de store tankene - hva er meningen med livet? - hvorfor er jeg jeg og hvorfor er jeg her? - og ikke minst det å bryte fra samfunnets "normaliteter". S. Hawking prøver faktisk å svare på mange av de sammene spørsmålene. De har bare litt ulik fremgangsmåte - en gjennom en analytisk tankegang med fysikk som utgangspunkt og Coelho med følelser og beskriver hva som skjer inne i en selv.

Kanskje er jeg den første i verden som sammenligner Coelho med Hawking. Poenget er at jeg er avhengig av å hvert fall søke etter svar med begge fremgangsmåter for å tilfredsstille både realisten og kanskje den mer åndelige nysgjerrigheten i meg.

Det nærmer seg jul...

Jeg skriver stort sett ikke veldig personlige innlegg på bloggen. Hvert fall ikke om følelser og sånn. Men for meg er nettopp det julen handler om. Følelser som ikke er av den "jeg er så glad hver julekveld" typen.

15. desember 1949 ble mamma født. Det vil si at hun skulle ha blitt 64 år i går. I natt drømte jeg om mamma. Hun sa at hun ville flytte tilbake til meg. Vi holdt rundt hverandre. Jeg sa "Ja, klart vi ska få tell det her - eg kan hjælp deg med å finn en plass å bo!" Da jeg våkna var mamma borte fra meg igjen. Like brått som sist. Denne gangen var bare så lenge siden sist jeg hadde hørt stemmen hennes. Jeg begynner å glemme mamma.

På en måte skammer jeg meg over at jeg ikke har kommet lenger i sorgprosessen. Det er tross alt fire år siden hun døde (23. desember 2009)! Vi mister jo mennesker rundt oss hele tiden! Aller værst så er det barn og ungdom som mister en av foreldrene sine i en enda yngre alder enn det jeg har gjort. Jeg burde være voksen nok nå til å takle og bearbeide sorgen. Det er iallefall det jeg sier til meg selv.

Bør jeg virkelig ha dårlig samvittighet fordi jeg føler en sorg etter mamma? Kanskje denne julen skal jeg tillate meg å sørge. Ikke prøve på en "god jul" i hermetegn. Jula blir som den blir, og som brodern sa til meg: Om ikke annet så går jula i hvert fall fort over! 

Så en kombinert bursdags- og julegave til mamma (mamma sine favoritter (og mine) er nr 7 og 9). Intermezzo er et lokalt Sulisband som ikke er så allerværst (og han ene er tremeninngen min!).
Intermezzo - Natteliv i rokk og kav

Mamma HATA virkelig å bli tatt bilde av. "Ikke kast bort film på meg!" Dette er kanskje det eneste vi er sammen på som er digitalt. Og man kan jo si at det fins penere bilder her i verden :-)

Her er vi i bryllup i Bodø. Den ene rarere enn den andre! Hehe (Unnskyld Tante Heidi).

Her svinger mamma seg med sønnen til brudgommen.

"Meat is Murder" Morrisey og Nobelkonsert

"Men Morrissey har selvfølgelig ingenting på Nobelkonserten i Oslo spektrum å gjøre. Billettene er overpriset, lyden elendig, publikum stive snobber. Dessuten er jeg bortreist på onsdag. Isteden burde Morrissey, til glede for Stang og Lund, men først og fremst alle oss andre, sjekke om Parkteatret er ledig i helga."

Jeg tror at alle som er glad i dyr forstår utsagnet til Morrisey som kom i etterkant av 22. juli. Kjøttforbruket i verden har ekspandert - vi kaller det produksjonsdyr! Altså vi produserer kjøttfe, kyllinger, griser, laks, pels og sauer for å drepe dem og gjøre dem til pinnekjøtt og ribbe, burgere og kebab. Dette er ikke nytt. Mennesker har alltid spist kjøtt. Likevel, det er kun nå det blir produsert i hopetall - og på lik linje med olje er dette veldig lite bærekraftig.Og mange dyr lider.

Morrissey er vel eneste grunnen til å se Nobelkonserten. Ikke omvendt!
Les Jørgen Strickert sin ytring i NRK her:
http://www.nrk.no/ytring/moz-og-oss-1.11410920

Publisert i Naturfag

Jeg har en artikkel i siste nummer av tidskriftet Naturfag. Artikkelen handler om rovdyr - og om hvordan undervise om rovdyr der rovdyrmotstanden er sterk.

Min hovedhensikt er å formidle at den generelle delen av læreplanen er knyttet sterkt opp til danning (elev), samt også bærekraftig utvikling (samfunn). Den generelle delen av læreplanen er et viktig redskap i planlegging av undervisning - men blir den aktivt brukt i en hverdag styrt av kompetansemål og PISA-resultater?

Skauen

Sola står lavt nå i desember. Det gir spennende lys. Luke og jeg var på Tofte og tok oss en tur opp på skauen. Noen hadde hogd helt grusomt ved veien opp til Røskestad. 1) det må jo skape erosjon - den veien kommer til å bli borte 2) de hadde hogd alt i bekkedalen - ingen buffersone til bekken. Er det i det hele tatt lov? Folk tenker litt kort i blandt!

Uansett, Luke og jeg kosa oss og jeg kan meddele at isen ikke er trygg! I morra kommer visst snøen - da får jeg gå ut med det ordentlige kameraet mitt og se om det blir noen ordentlige bilder ;-)

Desember for alle penga!

Jeg liker november og desember. Hvert fall så lenge det er kaldt og bakken er frossen sånn som på bildet! Vi venter bare på snøen. Mens vi venter så kan jeg more meg med denne julekalenderen - litt julaften hver dag! Takk kjære Kate!

Julekalender :-)

Dagens første solstråler treffer gården!