Nødrim

Ja, hva skal en si!
Det har vært ei travel ti'! 

Men hør,

jeg lider ingen nød!

Flyttelass har blitt kjørt,

doktorgrad skal bli hørt,

fyllinga har fått en visit

med alt mulig oppsamla dritt.

Gamle huset er tømt,

og Luke og jeg har rømt

til et nytt hus i skogen

som er litt unna skolen.

Med varme gulver

og tette vegger

blir det en annen komfort

som jeg og Luke nå får. 

Luke og Tara har et hunderom fått

og det er jaggu som et hundeslott!

Vi er alle tilfreds

for her er det lite stress.

Besøk ønsker vi

så er du forbi

med enten bil eller hest

er du velkommen som gjest!

Det kan aldri bli for varmt!

Jeg tror Luke liker veldig godt at det er kaldt inne for det er det god varme i peisen :-)

Skauen

Sola står lavt nå i desember. Det gir spennende lys. Luke og jeg var på Tofte og tok oss en tur opp på skauen. Noen hadde hogd helt grusomt ved veien opp til Røskestad. 1) det må jo skape erosjon - den veien kommer til å bli borte 2) de hadde hogd alt i bekkedalen - ingen buffersone til bekken. Er det i det hele tatt lov? Folk tenker litt kort i blandt!

Uansett, Luke og jeg kosa oss og jeg kan meddele at isen ikke er trygg! I morra kommer visst snøen - da får jeg gå ut med det ordentlige kameraet mitt og se om det blir noen ordentlige bilder ;-)

Mat i det fri!

Jaggu, noen må ha lest siste blogginnlegget mitt for jaggu fikk jeg denne boka i bursdagsgave :-):

Livet

I morgen, 3. november, blir jeg 28 år. Hva skal en si til det? Lever jeg det livet jeg så for meg som yngre? Lever jeg det livet jeg vil? Hva er drømmene mine videre?

På mange måter kan jeg svare ja til disse spørsmålene også føler jeg at jeg mangler noe på enkelte punkter. Men det kan vi jo spare til fremtiden ikke sant?

Det jeg er fornøyd med livet mitt er at jeg er på så mange fine turer - rundt omkring i hele landet, sammen med Lukern. Samtidig er det også det jeg savner - jeg vil være mer på tur - og ikke bare tur - jeg vil leve mer ute. Sove, spise, båle, gråte og le og alt som et liv innebærer.

Jeg vil utforske, se hvor den stien fører, følge den sommerfuglen, titte opp på stjernehimmelen, kjenne kuldedraget i pusten, se dyrespor, fiske og jakte, høre fuglelyder, plukke bær,....

Jeg håper mitt tjueniende år vil være mye på Lilleborg og kanskje kan min drøm om å leve ute  (ikke bare være ute) bli oppfyllt! :-)

Siden det ikke er så mange topper her på sørøstlandet så bygges det heller tårn som fungerer som utsiktspunkt. Her ved Kjerringhøgda (trur jeg det het).

Hverdagstur

Du vet, disse turene som vi går stort sett hver dag. Hvert fall vi med hund. Disse turene preger dagen vår. De fleste dagene gleder vi oss, noen dager gruer vi oss men finner ut av når man først kommer utenfor døra så går det fint likevel.

I går regna det sidelengs. Ikke akkurat et appelerende vær. Men vi kom oss ut, med hetta tredd godt ned i ansiktet. Tåka la også tjukk. Mens jeg går så oppdager jeg at det faktisk ganske morro og fint å gå. Jeg ville egentlig ikke inn igjen, så når vi var ferdig med "kort-runden" gikk vi litt til.

I dag skinte sola og alt løvet som vinden tok med seg i går lå på bakken. Det gav et ganske fint mosaikkaktig uttrykk. I tillegg så vi en helt hvit sopp.

Hverdagsturer skal vi ikke undervurdere - det er kanskje de som gir oss mest?

Dyra på gården

Her om dagen kom slaktebilen. Eller rettere sagt, slaktelastebilene. Ullstein og vennene hans har blitt til fårikål og pinnekjøtt. Uansett tror jeg de har hatt en fin sommer. Jeg må venne meg til gårdslivet. Slakting er en del av det.

Bonden har også kyr. Rasen er østlandsk rød kolle og det er ikke mange igjen av denne typen. Jeg prater med kuene hver eneste dag. De er nysgjerrig på Lukern og følger hans bevegelser nøye. Det er to kalver der også. Den ene minner litt om Luke, bare brun med hvite flekker. Jeg kaller han for "Kalven". Jeg har kikkert i stua og kan se på alle påfunnene deres.

Det er fint med dyreliv rundt seg.

Oksen på beitet. Bildet er fra i våres.