God Jul

Nå er alle eksamene ferdig og jeg sitter i godstolen i stua og ser på Vazelina på TV. UTEN å ha dårlig samvittighet! DIGG! I dag har jeg til og med fått et par brukte ski og bindinger av Sigurd. Må bare skru litt før de kan brukes ;) Tusen takk - gleder meg til å prøve de! Skal nok bli gode snørekjøreski.

Uansett - Luke, Lano og jeg vil bare ønske dere lesere enn riktig god jul og håper dere alle får det fint med venner og familie!

Sildemåse

Som tidligere nevnt hadde jeg eksamen i viltforvaltning her om dagen, der jeg fikk i spørmål om hvordan det står til med sjøfuglbestandene. Fugl er jo spennende, derfor tenkte jeg å ha en "mini-fakta" om én av sjøfuglartene vi har i Norge, sildemåsen. Lars og jeg så sildemåse i sommer når vi var nordaførr. De fleste, som Odd Børretzen, hater måker. Men ikke alle artene er like. Sildemåsen har gått tilbake i antall pga miljøgifter, redusert næringstilgang og konkurranse fra generalistmåser. En generalist i dyre- og fugleverden er en art som er svært tilpassningsdyktig når det gjelder næring og habitat. Mange generalistarter har økt i antall som rødrev, kråkefugl og gråmåse. Av sildemåse har vi to underarter der forskjellen mellom de er bl.a. hvor de lever og trekkrute. Den underarten (Larcus fuscus fuscus) som lever i fra Nord-Trøndelag til Finnmark er den arten som har hatt størst nedgang i bestanden og i følge min pensumbok er det omkring 1750 hekkende par i 2006.

Kanskje Odd Børretzen og resten av dere som "hater måker" har fått et lite innblikk i måsenes verden. Det viktigste er uansett at ikke alle måsene er like, selv om de kan gjøre skade på både fiskevatn (sprer måsemakk) og biler (måseshit som etser gjennom lakken)!

Jeg har vært så heldig og fått lov til å legge ut disse fine bildene tatt av faren til Lars. For flere bilder kan dere følge denne linken: www.thorostbye.no og klikk på bildearkiv.


Sildemåse - den sørlige varianten..


.. og her har vi underarten fra de nordlige delene av landet vårt

Kløv og gulrøtter

Selv med hele tre eksamener neste uke (forholdsvis muntlig i viltforvaltning, skriftlig i limnologi og forvaltningsrett), har Lars og jeg rukket og tatt vare på hundene littegrann. Julegaven fra meg til hundene har vært hver deres kløv. Lano sin fikk vi i går så i dag bar turen ut på runden med kløvene. De bærer ikke så tungt enda (Luke ca 4 kg, Lano 2 kg) men med litt ekstra vekt får de trimma ekstra. Saken er at vi ikke har noe veldig tungt å ha i kløvene så det er bare komme med forslag på tunge ting, men liten av størrelse. Lars sitt forslag var gullbarer, men jeg trur heller vi får satse på noen rullesteiner fra elva!

Hundene er veldig glade i gulrøtter, så hvorfor ikke posere litt med den før den blir spist opp?

Ivrige kløvhunder


Snille gulrothunder


Middagslur for Lano foran ovnen

Kosing

Nå sitter jeg på lesesalen og ikke får til et fnugg så hvorfor ikke oppdatere bloggen.. Dagens hundetema er kosing. Det er veldig viktig for meg at den ene hunden ikke får mer kos enn den andre. Dette er faktisk en stor utfordring for Luke og Lano har så ulik kosestrategi. Luke er av den litt mere voldsomme typen og får gjerne kallenavnet Brutus i flere sammenhenger. Dette gjelder også kosen. Litt røff, og preget av lek. Han vil gjerne bli klødd i hode/nakkeregionen mens halen går som en virvelvind. Det beste han vet er jo selvsagt å rulle. Hvis jeg sitter på gulvet kommer han bort og legger hodet i fanget og er klar for rulling. Synes han jeg er for treig ruller han gjerne på egenhånd oppå meg. Lano derimot er mer varsom og kanskje noe mer slu. Han kommer bort forsiktig med sine dådyrøyne som ber om kos. Kosen er best hvis han kan stå i halvmåne og bli klødd på rumpa. Ørene er også en favoritt. Begge liker å bli klødd på magen. Så hvordan skal man "takle" dette i hverdagen? Ofte kan det bli slik at ved lek og morro får Luke mest oppemerksomhet, mens på rolige kvelder er det Lano som blir favorisert. Luke er i tillegg sjalLuke (sjalu, for de som ikke tok den) slik at når jeg koser med Lano skal Luke være med. Så noen ganger må Luke ligge på dyna si slik at Lano for sin dagsrasjon av kos. Dette er litt tungt for jeg ser at Luke føler seg urettferdig behandla. Derfor blir jeg redd for å ikke kose nok med Luke, og Lano må gå å legge seg. Lano synes dette går helt fint. Heldigvis har jeg Lars som også koser endel. Så jeg håper inderlig at 1) de får nok kos og 2) at kosen er jevnt fordelt mellom hundene. Hvordan takler dere det? Er det slik at den ene hundene blir favorisert pga kosestrategi?

Luke, Lano og Luna

Hvert år arangerer Evenstad høsttakkefest. Dette var femte gangen jeg deltok, og maten har aldri smakt så godt! Jeg fikk til og med smake bjønnkjøtt, som smakte mye bedre enn forventet. Ellers på menyen var det selvfølgelig elg fra Evenstadlia skutt av jaktkurset, rådyr, rein og mye mye mer. Nydelig! Vi gjorde annet enn å spise også, og det var å hilse på Luna, en finmarkspointer. Hun var 9 mnd, men allerede sa hun tydelig i fra hvis Luke og Lano ble for innpåslitne. Torres, Gordon setteren var også der. En livlig krabat som ikke har lært seg å løpe forsiktig på isen enda. Vi var også innom Berit og hilste på Enja, Whity (litt usikker på stavemåten) og Mira. Jeg savner virkelig å bo i Østerdalen.  Men vi har det fint her sørpå også. Endelig har jeg fått bilder av de flytende øyene. Er det ikke stilig?? 

Luna til venstre. Noe lysere brun enn mine to.

Lano har missforstått som vanlig...

Lek og morro!

Her er øyene i østenden av tjernet.

Og her er de i vestenden.. Mystisk! -dette har jeg tatt forresten ;)