En gammel hund

I går kjøpte jeg seniorfor til Lukern for første gang. Dyrlegen anbefalte det i våres, men det har tatt litt tid. "Lukern er vel ikke gammel!". Sammen med alderen kommer også kiloene. Lukern er vel litt røsslig for pointer å være (det er jo selvsagt vorstheren i han som gjør at er litt større enn en pointer!).

Så nå får vi se om det blir bedre etter hvert. For vi trimmer jo ganske mye, synes jeg. Går mye tur, trekker dekk og sykler. Men generelt er Luke roligere. Han sover mye mer nå enn tidligere. Og det er ikke bare Lukern som eldes - jeg nærmer meg 30 år med stormskritt! Å bli 20 gikk jo helt fint, 30 er kanskje første runde tallet der man tenker "oi, nå går åra unna". Egentlig tror jeg det å bli 30 går veldig bra, livet blir mer og mer stabilt og man får mulighet til å oppleve ting som studentøkonomien satt stopper for tidligere. Heldigvis trenger ikke jeg å begynne på seniorfor riktig enda ;-)

Det er ikke noe poeng å bekymre seg over ting man ikke kan gjøre noe med! For kvinendene er livet å flyte på Glomma, i selskap med sine søsken og foreldre og bare la tiden passere :-)