Løse gordon settere

Nordmenn er full av fordommer. Vi har fordommer mot ikke etniske nordmenn, men mest av alt har vi fordommer mot hverandre. Nordleninger har fordommer mot "søringer", bønder har fordommer mot byfolk, og selvfølgelig omvendt. Jeg lurer på hva som er greia med det? Er det ikke litt smålig? Nordmenn er ekspert på å dømme hverandre ut ifra hvor folk er fra. Det første folk spør om etter de har blitt presenter er hvor de er fra. Nå tror jeg ikke at det nødvendigsvis er negativt, men vi får et inntrykk av hverandre ut ifra hvor vi er fra. Nordmenn er ofte stolte av hjemplassen sin selv om den heter Bjølsen, Toten, Sulitjelma eller Tromsø. Det er en egen stedsidentitet som er sterk her.

Hvor du er fra påvirker også hvordan type friluftsliv du driver, hvert fall hvordan type friluftsliv andre tror du bedriver. Er man fra Oslo Vest er det selvfølgelig ny-preppa løyper med pulsklokka som prøver å holde følge! "Snart er det jo birken"! Gjerne med en løs gordon setter som man egentlig ikke har tid til å passe på som virrer rundt.

Er man fra flatbygden driver man ikke "ordentlig" friluftsliv. For "ordentlig" friluftsliv er kun i brattefjellsider langt unna folk og fe! Det er der vinden blåser så hardt at det er kun "ordentlig" fjellfolk som klarer å stå i mot og takle det her! Alle andre er pyser!

Er man søring så syter man bare det blir minusgrader for det er kun ekte Finnmarkinga som lever i og av naturen! Det er en evig kamp mot naturen så langt mot nord. Men vi holder ut!

Dere har kanskje hørt noen av de her? Følt selv på noen av de her? Jeg må bare si, med bakgrunn i at jeg har bodd mange plasser i Norge, at oftest så drives friluftsliv på ganske like kår her i landet. Og folk går på ski både i og utenfor løyper, høyt og lavt, i både sol, vind og ruskevær. Få nordmenn, uansett hvor de er fra, dør i naturen (sett bort fra skred).

Men det med Oslovest-folk og gordon settere er jo sant da ;-)

Her er en amatørfilm fra dagens skitur: 

Sørgekåpe

Det som er så fantastisk med å være i naturen er at man aldri helt veit hva som venter en. I dag så jeg denne vakre sørgekåpen da jeg gikk hjem fra jobb. Og jaggu fikk jeg bilde av den - det var ikke lett, med Lukern i halvveis stand og kun mobilkamera tilgjengelig for hånda!

Ta vare på naturen folkens, triste saker å lese i dag: ospelunden i Trysil har blir hogget ned av Glommen-skog (de har blitt anmeldt, men kan det virkelig veie opp for ødeleggelsene?), snart starter lisensfellinga på bjørn hvor hele 17 stykker skal tas ut (Norge har litt over 100 bjørn, Sverige 2000-3000!) og det snart valg og forhåpentligvis får vi ut Sp (i håp om at de ikke blir erstatta med H eller FrP). Hva i all verden skal man stemme?

Jeg er akkurat ferdig med å lese en bok; Jared Diamond sin "Collapse" (samme forfatter som skreiv våpen, pest og stål). I denne boken går han tilbake i tid og ser hva som gjør at samfunn går under. Et eksempel fra Påskeøya er at de hogde ned det siste treet. Store trær kunne brukes som kanoer. I tillegg ble sjøfugl- og sjømat/krepsebestandene tilknyttet korallene kraftig redusert og naturgrunnlaget dårligere her andre Stillehavsøyer. Hvorfor hogde de det siste treet? I realiteten ble trærne forvaltet dårlig og etter hvert som generesjonene gikk ble trærne bare færre og færre og mindre og mindre i størrelse. De lærte seg å leve uten trær, men da ressursene ble for knappe sultet de ihjel, de hadde heller ingen kanoer igjen som kunne frakte dem unna.

Du tenker sikkert nå, ja men dette er på en øy, og tidene er annerledes nå for vi har jo teknologien og den vil redde oss! Først dette med teknologien; Diamond argumenterer her at teknologien har egentlig ikke gjort oss noe godt. Ta f.eks. når de første bilene kom, folk mente at de var så stille og renslige! Våre forgjengere var vant med hest og kjærre og hesten støyer og legger igjen store mengder avføring og urin i gatene (tenk i de store byene - det må ha vært en forferdelig lukt). Nå tror miljøvernorganisasjoner naivt at de skal redde verden med vindmøllekraft (ny teknologi). Jeg tror det enkle er ofte det beste - vi må bevare (ikke nødvendigvis verne, men iallefall opprettholde/ta vare på) våre skoger, fjorder, fjell og dyr.

For det andre, de landene som sliter i dag, både politisk og miljømessig er ikke alle øyer. Dette gjelder alle typer samfunn (som f.eks. Afganistan, Rwanda, samt øynasjoner som Haiti og Salomoøyene). Mye har med befolkningsvekst og Malthus-dilemmaet (jo flere folk - jo mer ressurser kreves, sagt på en annen måte; matressursene vil aldri holde tritt med en økende bestandsvekst). Malthus-dilemmaet møter endel kritikk som ikke Diamond tar opp i sin bok.

Collapse er over 500 s lang og derfor er mitt sammendrag her kun et knippe av innholdet i boken, og jeg er nok ikke i nærheten å ha den styrken i min argumentasjon som han. Likevel, trenger du et samfunnskritisk (ikke dystopisk) bok om vårt samfunn i nåtid og fortid koblet opp mot natur og menneskers valg er dette boken for deg.