"Norsk ungdom mer hjemmekjær enn noen gang"

Les saken her

I dagens aftenposten står det at ungdom sitter hjemme to-fem kvelder i uka. Nå skal jeg ikke fortelle om "den gangen jeg var ung". Litt fordi jeg er en person som er genuint interessert i det å være ute. Jeg er en person som uansett er mye ute. Sakens kjerne er at ungdom forandrer atferdsmønster.

Hvordan påvirker skolen dette atferdsmønsteret?
Det jeg jobber med stort sett hver dag, er ungdommenes forhold til natur og læring i naturen, med vekt på realfag. Jeg tror at skolen forsterker dette "sitte foran PC'n og være i ro" mønsteret. Det hadde vært spennende å utforske hypotesen om mer uteundervisning gir ungdom som er mer ute også på fritiden. Det handler om å gjøre mennesker trygge på mer ukjente omgivelser. Mange mennesker, uansett aldrer, gruer seg til å reise til noe nytt for så å oppdage at det er faktisk greit, jeg mestrer å være her.

For å bruke meg som eksempel. Jeg trives ikke så godt i byen. Det er mye fremmed for meg der (trikk, t-bane, trafikk, mye folk og støy osv). Likevel, når jeg mestrer å kjøre t-bane, og veit hvor jeg kan kjøpe billett og hvilken t-bane jeg skal på, så blir det med en gang tryggere å være i byen (i alle fall kjøre t-bane!). Det samme prinsippet tror jeg gjelder med å mestre naturen. Dette kalles for en dannelsesprosess, noe som jeg ser på som en naturlig del av uteundervisning (all undervisning?). Å mestre nye miljøer er en ferdighet som er viktig for alle! Det er tryggere å oppsøke nye miljøer hvis vi behersker og har mestringsfølelse fra de foregående miljøene vi har vært i. For mange er kanskje bare hjemmet og sitt eget rom foran PC'n det eneste trygge miljøet som mestres.

Uteundervisning
Naturen er uforutsigbar, på godt og vondt. Været kan forandre seg til det værre, på den andre siden så kanskje man ser en elgku som tusler der sammen med kalven sin. På mange måter er naturen uforutsigbar. Å mestre denne uforutsigbarheten er et viktig moment for å mestre naturen. Å oppleve at å være ute over tid er kaldere enn å sitte inne i lengre tid kan være en viktig erfaring for mange. Tro meg når jeg sier at ungdomsskoleelever dukker helst opp i småsko (sneakers) og grå joggebukse når det er uteundervisning i minusgrader. Jeg som står der med fjellsko til 4000 kr og "prima utstyr" fryser jo selvsagt ikke. Det er jo klart at det er gøyere for meg å være ute nettopp fordi jeg ikke fryser. Og hvordan i all verden skal elevene lære noe hvis man fryser?

Dette og flere utfordrende spørsmål spør jeg meg i min avhandling. Målet er at om tre år så har jeg i hvert fall noen svar og/eller metoder som kan bidra til at elever lærer "hard core" realfag mens de er ute!

Her leker Sigurd og jeg sammen ute i Kvaløyvågen, nov. 2012.

Hva skal man lære på skolen?

Dyreatferd er et spennende tema som jeg ønsker å lære mer om. Etologi kalles det visst på fagspråket og det er veldig populært her på Ås å ta kurs om dyreetologi. Flere av PPU-studentene "mine" har etologibakgrunn, men når de går igjennom læreplanene for naturbruk er det kun et kompetansemål som direkte omhandler etologi.

Dette bringer meg videre til å stille noen kritisk spørsmål. Hvem er det egentlig som bestemmer hva elever skal lære og på hvilket grunnlag? Jeg veit at det er en komite med eksperter og andre for de repsentative fagene som sammen kommer frem til hvilke kompetansemål og hovedområder som skal være i de enkelte fagplanene. Etter Kunnskapsløftet 2006 er alle læreplanene digitale med den hensikt at de enkelt kan revideres. Naturfagsplanen ble revidert og ble gjeldene fra i høst. Hovedområdet "verdensrommet" ble tatt ut fra 8. trinn. Hvorfor det? Hvorfor er verdensrommet mindre viktig enn organisk kjemi? Hvorfor er ikke dinosaurer og palentologi i fagplanen? For meg virker det som alt det kule er tatt ut, mens det abstrakte og mer teoretiske er igjen. Men det er kanskje litt synsing basert hva jeg synes er gøy.

På en side forstår jeg godt at alt kan ikke være med i fagplanen. Naturfag er et stort fag, og elevene lærer kanskje nok allerede? På den andre siden må det være lov å stille spørsmål ved hva som elevene skal lære og lærerne er lovpålagt å lære bort. Uansett vil aldri en fagplan passe til enkelteleven, men heller elevmassen som helhet. Det heter seg noe slikt som at elevene skal være aktive samfunnsborgere og derfor bør alle kunne det som læres i skolen - og det er ikke feil det! Jeg tenker bare at elevene selv kan forme enkelte læringsmål og noe rom kan gis for temaer som kanskje ikke direkte beskrevet i fagplanen, som etologi og palentologi.

Angående etologi så jeg har jeg lært mye om hundeatferd, eller spesielt Lukeatferd, med mine snart 8 år sammen med han. Luke er annerledes nå enn for fire år siden. Litt roligere på tur, men samtidig leken. I dag ville han være rev (hørt litt mye på "What does the fox say"?). Vi har det iallefall veldig bra sammen og har funnet vår rytme som jeg tror vi begge trives med. Luke har måttet slanket seg litt, det har han ikke vært like enig i.. Men han ser uansett bedre ut nå, og litt mer som pointer skal være!

Mye spennende som kan være på jordet!

Ospealeen

Et høydepunkt (bokstavelig talt..)!

Også må vi jo en tur innom skogen - tilsammen er mange habitat dekt ila en tur!