Det nærmer seg jul...

Jeg skriver stort sett ikke veldig personlige innlegg på bloggen. Hvert fall ikke om følelser og sånn. Men for meg er nettopp det julen handler om. Følelser som ikke er av den "jeg er så glad hver julekveld" typen.

15. desember 1949 ble mamma født. Det vil si at hun skulle ha blitt 64 år i går. I natt drømte jeg om mamma. Hun sa at hun ville flytte tilbake til meg. Vi holdt rundt hverandre. Jeg sa "Ja, klart vi ska få tell det her - eg kan hjælp deg med å finn en plass å bo!" Da jeg våkna var mamma borte fra meg igjen. Like brått som sist. Denne gangen var bare så lenge siden sist jeg hadde hørt stemmen hennes. Jeg begynner å glemme mamma.

På en måte skammer jeg meg over at jeg ikke har kommet lenger i sorgprosessen. Det er tross alt fire år siden hun døde (23. desember 2009)! Vi mister jo mennesker rundt oss hele tiden! Aller værst så er det barn og ungdom som mister en av foreldrene sine i en enda yngre alder enn det jeg har gjort. Jeg burde være voksen nok nå til å takle og bearbeide sorgen. Det er iallefall det jeg sier til meg selv.

Bør jeg virkelig ha dårlig samvittighet fordi jeg føler en sorg etter mamma? Kanskje denne julen skal jeg tillate meg å sørge. Ikke prøve på en "god jul" i hermetegn. Jula blir som den blir, og som brodern sa til meg: Om ikke annet så går jula i hvert fall fort over! 

Så en kombinert bursdags- og julegave til mamma (mamma sine favoritter (og mine) er nr 7 og 9). Intermezzo er et lokalt Sulisband som ikke er så allerværst (og han ene er tremeninngen min!).
Intermezzo - Natteliv i rokk og kav

Mamma HATA virkelig å bli tatt bilde av. "Ikke kast bort film på meg!" Dette er kanskje det eneste vi er sammen på som er digitalt. Og man kan jo si at det fins penere bilder her i verden :-)

Her er vi i bryllup i Bodø. Den ene rarere enn den andre! Hehe (Unnskyld Tante Heidi).

Her svinger mamma seg med sønnen til brudgommen.