søndag 27. januar 2013

Det er en kunst å nyte livet

Glede og sorg kommer ofte hånd i hånd og no når ho bestemor gjekk bort (eller Mor som vi kalte ho)  så gir det mullighet til å stopp opp og reflekter litt over livet. Korsn ska eg lev livet? Ka lik eg å gjør? Korsn folk vil eg ha i livet mett? Det her e spøsmål som e banalt enkle å still, likevel vanskelig å gi gode svar på. Kanskje bør man ikke lægg førr mye i det heller, livet e dagan som går og ingen kan si kordan det vil bli. Bildene under sei no om ka som er viktig for meg - og kanskje e det klisjefylt og banalt enkelt. Familie, fritid nok til å dra på tur med Luke og venner, ein jobb som byr på utfordringa, mestring og variasjon og sist men ikke minst kunnskap om familien bakover i tid - kem va personan som eg har arva genan mine i fra? Ka va vektig for dem?

Under ser du bilde av Kistrandfjellan i Valnesfjord. Den her utsikta hadde ho Mor i mange mange år. Somran mine nordpå ble brukt til å sjå opp på de og drøm seg vekk. Valnesfjord va en viktig plass før ho Mor.


Disse bilden e fra en tur sist helg da eg og Katrin va på Langen som e ein innsjø ved Enbakk. Den e lang og smal og perfekt for å snørekjøring! Luke og natur e vektig før meg!





I dag så jeg gaupespor - elegante flotte gaupespor! Sånne opplevelser håp eg at eg får fleir av (les: at vi har en levedyktig og sund gaupebestand i Norge).

søndag 13. januar 2013

Rase til enhver pris?

Denne videoen har snurra rundt på Facebook blandt mine hundevenner den siste tia. Jeg har fått sett den i dag - og selvfølgelig på utkikk etter "the english pointer". Den blei nevnt i filmen, heldigvis som noe godt og reddende tiltak for dalmatinerne.

God etikk og moral for å få sunne, friske hunder som lever lenge bør vi strebe etter! Hunder som blir sjuke pga lite gjennomtenkt avl er IKKE ok! Vi må ha et stort genetisk materiale og parringer på tvers av langegrenser og kontinenter kan hjelpe. At enkeltindivider parres i stor skala er ikke OK! Er det grenser i Norge på hvor mange kull ei bikkje kan få?

Det andre som filmen peker på er hvordan kennelklubben i UK er organisert. Jeg håper at NKK er sunnere organisert og er modige nok til å tørre å sette hundens helse i fokus.

Jeg har ikke oversikt over statusen på pointerne i dag - jeg håper at norske oppdrettere (av alle raser) er fornuftige og at vi som kjøpere er bevisste på innavlskoefisenten og ikke avler videre på individer som ikke er helt friske, selv om de oppfyller rasestandarden. For min del vil jeg nok aldri kjøpe en rase der utseende går på bekostning av helse (slik som med mopsen og charles king springer spaniellen).

Et trekk jeg undres over når det gjelder pointeren er om rasen hadde bedre pels før? Jeg kunne gjerne tenkt meg en pointer som hadde litt mer solid pels (mer som Luke sin enn Lano sin). Det er urovekkende hvis avl i nyere tid har forårsaken dårligere pels.

Her er link til repotasjen -
http://tv.nrk.no/program/koid23009312/rasehunder-3-aar-etter

Jeg vil ha en frisk og rask pointerrase med lav innavlskoefisent! Representant for rasen i dag er Lano.

fredag 11. januar 2013

Truls

Endelig er det hund i hus igjen! Dog ikke Luke og Lano, men en solid erstatter. Denne uka har hund vært i fokus på jobb, og jeg var heldig få med meg Truls hjem for helga. Truls er en blanding mellom pointer, vorsther (!) og huskey. Han minner meg om Luke; han har det samme uttrykket! Truls er en eldre herremann på 11 år og han trives på reinskinnet her på rommet.

fredag 4. januar 2013

Pics as promised

Her er noen bilder fra landskapet på Hurum. Typisk østnorsk natur, både fra skauen og fra fjorden. Noen naturfotograf blir jeg aldri, men uansett den følelsen jeg har når jeg er i naturen har jeg kanskje klart å fange i enkelte av bildene? Anyways, lyset som er om vinteren er jo fantastisk! Og med unntak fra andre redigerer ikke jeg bildene i stor grad, kanskje litt beskjæring men aldri noe annet.








                                                            

tirsdag 1. januar 2013

Forandringer, tilpasninger og erfaringer

Forandring og tilpassning er to ord som beskriver 2012 for meg. Det hele begynte allerede 3. januar i fjor da jeg begynte i ny jobb. Jeg måtte tilpasse meg en helt ny vitenskapelig sjanger, likevel med føttene godt planta i naturvitenskap. Jeg føler jeg har tilpassa meg og mestra denne nye måten å tenke på og ofte tenker jeg: Tenk at jeg for betalt for akkurat dette! F.eks. skal jeg ut å sette garn under isen igjen i januar og det er enda større fokus på hund på naturbruk! Fantastisk å tenke på at hund er eget fag og kanskje snart på lik linje som hest(?)!

Jeg har vokst veldig i 2012. Forandring fører til vekst. Før første gang siden mamma gikk bort lillejulaften i 2009 grua jeg meg ikke til jul. Jeg gikk bevisst inn for at denne førjulstia og sjølve jula skulle bli lystbetont. På den andre siden vil jeg ikke si at sorgen over mamma er borte, på langt nær, den er bare forandret. Mitt tantebarn Lea Johanne bringer glede og lykke til familien, og jeg veit at mamma hadde vært en stolt bestemor for henne, akkurat som jeg er stolt tante :-) Jeg føler meg stolt som har fem så flotte tantebarn som rangerer fra 1 år til snart 19 år! Jeg håper å kunne bruke mye tid på dem i 2013.

Og det er jo klart, jeg har jo vokst veldig i og med at Lars og jeg ikke er samboere mer, på godt og vondt. Kjærligheten er ikke alltid like enkel. Det fantastiske med oss mennesker (og dyr forøvrig) er at vi tilpasser oss forandringene, og jeg håper de erfaringene jeg har gjort meg i 2012 vil komme meg til gode i 2013, også når det gjelder kjærligheten.

Jeg lærte også at Luke ikke kommer til å leve evig. Han gikk nesten bort, men heldigvis ser det ut som det kommer til å gå bra. Det var veldig tungt for meg i høst å se Luke sjuk, å vite at han ikke har det bra. Alle hunder i min "varetekt" skal ha det bra og jeg følte meg maktesløs mot en så utspekulert sjukdom som kreft. Nå som jeg ikke har hatt verken Luke eller Lano i jula, merker jeg et stort tomrom. Jeg mister en del av meg sjøl og min identitet når de ikke er her. Vel, snart er Luke her igjen, og flaks at jeg fikk nytt kamera til jul! Da blir det nok flotte bilder av oss som fører til at det blir litt artigere å drive blogging også!! Jeg har allerede lagt ut noen bilder på facebook og for at jeg ikke skal pulisere dobbelt opp så kommer det mest sannsynlig noen nye her i neste blogginnlegg.

Ønsker deg som leser av min blogg et godt 2013! Og husk at både gode og mindre gode erfaringer gjør oss bedre rusta til framtia.