Publisert i Naturfag

Jeg har en artikkel i siste nummer av tidskriftet Naturfag. Artikkelen handler om rovdyr - og om hvordan undervise om rovdyr der rovdyrmotstanden er sterk.

Min hovedhensikt er å formidle at den generelle delen av læreplanen er knyttet sterkt opp til danning (elev), samt også bærekraftig utvikling (samfunn). Den generelle delen av læreplanen er et viktig redskap i planlegging av undervisning - men blir den aktivt brukt i en hverdag styrt av kompetansemål og PISA-resultater?

Hva skal man lære på skolen?

Dyreatferd er et spennende tema som jeg ønsker å lære mer om. Etologi kalles det visst på fagspråket og det er veldig populært her på Ås å ta kurs om dyreetologi. Flere av PPU-studentene "mine" har etologibakgrunn, men når de går igjennom læreplanene for naturbruk er det kun et kompetansemål som direkte omhandler etologi.

Dette bringer meg videre til å stille noen kritisk spørsmål. Hvem er det egentlig som bestemmer hva elever skal lære og på hvilket grunnlag? Jeg veit at det er en komite med eksperter og andre for de repsentative fagene som sammen kommer frem til hvilke kompetansemål og hovedområder som skal være i de enkelte fagplanene. Etter Kunnskapsløftet 2006 er alle læreplanene digitale med den hensikt at de enkelt kan revideres. Naturfagsplanen ble revidert og ble gjeldene fra i høst. Hovedområdet "verdensrommet" ble tatt ut fra 8. trinn. Hvorfor det? Hvorfor er verdensrommet mindre viktig enn organisk kjemi? Hvorfor er ikke dinosaurer og palentologi i fagplanen? For meg virker det som alt det kule er tatt ut, mens det abstrakte og mer teoretiske er igjen. Men det er kanskje litt synsing basert hva jeg synes er gøy.

På en side forstår jeg godt at alt kan ikke være med i fagplanen. Naturfag er et stort fag, og elevene lærer kanskje nok allerede? På den andre siden må det være lov å stille spørsmål ved hva som elevene skal lære og lærerne er lovpålagt å lære bort. Uansett vil aldri en fagplan passe til enkelteleven, men heller elevmassen som helhet. Det heter seg noe slikt som at elevene skal være aktive samfunnsborgere og derfor bør alle kunne det som læres i skolen - og det er ikke feil det! Jeg tenker bare at elevene selv kan forme enkelte læringsmål og noe rom kan gis for temaer som kanskje ikke direkte beskrevet i fagplanen, som etologi og palentologi.

Angående etologi så jeg har jeg lært mye om hundeatferd, eller spesielt Lukeatferd, med mine snart 8 år sammen med han. Luke er annerledes nå enn for fire år siden. Litt roligere på tur, men samtidig leken. I dag ville han være rev (hørt litt mye på "What does the fox say"?). Vi har det iallefall veldig bra sammen og har funnet vår rytme som jeg tror vi begge trives med. Luke har måttet slanket seg litt, det har han ikke vært like enig i.. Men han ser uansett bedre ut nå, og litt mer som pointer skal være!

Mye spennende som kan være på jordet!

Ospealeen

Et høydepunkt (bokstavelig talt..)!

Også må vi jo en tur innom skogen - tilsammen er mange habitat dekt ila en tur!

Abiotiske og biotiske faktorer - en åpenbaring!

Alle elever skal lære om abiotiske og biotiske faktorer og sammenhengene mellom disse i et økosystem. Jeg har også prøvd å undervise i dette temaet og da brukte jeg noe som heter venndiagram, en enkel og anvendelig pedagogisk metode. Her skulle elevene skrive opp hva som var abiotiske faktorer og hva som biotiske faktorer. Som du ser så overlapper sirklene hverandre, og her er det ment at elevene skal føre inn fellesnevnere. Så hva er felles for abiotiske og biotiske faktorer? Hva påvirker begge deler? Dette er vanskelige spørsmål og jeg har tenkt på det i mange år. Den gang da sa jeg at naturen hadde en egen kraft som påvirker uavhenging om det er en biotisk eller abiotisk faktor. Denne kraften har jeg ikke vært sikker på hva var og jeg hadde heller ikke ord til å forklare det til elevene, så sånn sett ikke så pedogisk.

I dag derimot, brukte jeg dette som pedagogisk eksempel til studentene mine på lærerutdanninga. Fortsatt hadde jeg ikke ord på denne kraften som jeg kaller natur. Jeg veit at jeg har opplevd denne kraften, jeg har lest om denne kraften men ikke helt klart å identifisere den før i dag. Men før jeg forteller løsningen må jeg fortelle litt om naturfagets oppbygning. Den består av tre hoveddeler, biologi, kjemi og fysikk. Denne tredelingen er sterkt forankret i skolen, vitenskapen og akademia generelt. Jeg tilhører biologigruppen, nærmere bestemt økologi. At jeg ikke har bredden setter begrensninger for helhetstenkning, men jeg vet at jeg ikke er alene om dette, mange lærere har det sånn.

Det plaget meg at jeg enda ikke hadde klart å identfisere kraften, men i dag fikk jeg en "åpenbaring". dog gjennom en dokumentar. Dessverre er denne åpenbaringen ganske enkel, og derfor litt flaut, likevel jeg tror det kan forklares med min dype forankring til økologien og hvordan jeg har blitt formet gjennom utdanningen.

Åpenbaringen var rett foran meg. Alt på jorden, i verdensrommet, stjernene, galaksene er bygget opp av grunnstoffer som blir resirkulert og går sirkler (noe som forøvrig ikke var nytt for meg). Alle våre grunnstoffer på jorda stammer fra supernovaer eller andre mindre stjerner som har kollapset (eks bigbang). Grunnstoffenes evne til å reagere, binde seg, bryte seg opp, er det som er kraften og derfor fellesnevneren på abiotisk og biotiske faktorer og som den drivende kraft. Dette er kraften som får biotiske faktorer til å påvirke abiotiske faktorer og omvendt. For eksempel, når noe biotisk dør vil dette bli nedbrytt til noe annet. Mer konkret (hentet fra dokumentaren) Himalaya, verdens høyeste fjellkjede, består primært av kalkstein. Hva er kalkstein, jo det er mine vakre venner som lever under vann (for en stund siden vel og merke), nemlig skalldyr, amonitter og polypper med mer. Himalaya har vært sjøbunn! Vind, snø, temperatur er grunnstoffer på lik linje med deg, meg og Lukern og disse veksler mellom å være abiotisk og biotisk. Kanskje er dette fortsatt noe abstrakt og jeg må nok tenke litt mer på det for å bedre forklaringen, men tanken er interessant, synes jeg.

Altså kan et kompetansemål fra læreplanen i biologidelen i naturfag være nokså tverrfaglig, både fysikk og kosmologi, kjemi, geologi (som er en fjerde gren til naturfaget) og biologi. Kanskje var det ikke det som var tanken bak for de som skrev kompetansemålet, likevel, jeg har noe å fylle inn (med forklaring) i midten av mitt venndiagam.