Forandringer, tilpasninger og erfaringer

Forandring og tilpassning er to ord som beskriver 2012 for meg. Det hele begynte allerede 3. januar i fjor da jeg begynte i ny jobb. Jeg måtte tilpasse meg en helt ny vitenskapelig sjanger, likevel med føttene godt planta i naturvitenskap. Jeg føler jeg har tilpassa meg og mestra denne nye måten å tenke på og ofte tenker jeg: Tenk at jeg for betalt for akkurat dette! F.eks. skal jeg ut å sette garn under isen igjen i januar og det er enda større fokus på hund på naturbruk! Fantastisk å tenke på at hund er eget fag og kanskje snart på lik linje som hest(?)!

Jeg har vokst veldig i 2012. Forandring fører til vekst. Før første gang siden mamma gikk bort lillejulaften i 2009 grua jeg meg ikke til jul. Jeg gikk bevisst inn for at denne førjulstia og sjølve jula skulle bli lystbetont. På den andre siden vil jeg ikke si at sorgen over mamma er borte, på langt nær, den er bare forandret. Mitt tantebarn Lea Johanne bringer glede og lykke til familien, og jeg veit at mamma hadde vært en stolt bestemor for henne, akkurat som jeg er stolt tante :-) Jeg føler meg stolt som har fem så flotte tantebarn som rangerer fra 1 år til snart 19 år! Jeg håper å kunne bruke mye tid på dem i 2013.

Og det er jo klart, jeg har jo vokst veldig i og med at Lars og jeg ikke er samboere mer, på godt og vondt. Kjærligheten er ikke alltid like enkel. Det fantastiske med oss mennesker (og dyr forøvrig) er at vi tilpasser oss forandringene, og jeg håper de erfaringene jeg har gjort meg i 2012 vil komme meg til gode i 2013, også når det gjelder kjærligheten.

Jeg lærte også at Luke ikke kommer til å leve evig. Han gikk nesten bort, men heldigvis ser det ut som det kommer til å gå bra. Det var veldig tungt for meg i høst å se Luke sjuk, å vite at han ikke har det bra. Alle hunder i min "varetekt" skal ha det bra og jeg følte meg maktesløs mot en så utspekulert sjukdom som kreft. Nå som jeg ikke har hatt verken Luke eller Lano i jula, merker jeg et stort tomrom. Jeg mister en del av meg sjøl og min identitet når de ikke er her. Vel, snart er Luke her igjen, og flaks at jeg fikk nytt kamera til jul! Da blir det nok flotte bilder av oss som fører til at det blir litt artigere å drive blogging også!! Jeg har allerede lagt ut noen bilder på facebook og for at jeg ikke skal pulisere dobbelt opp så kommer det mest sannsynlig noen nye her i neste blogginnlegg.

Ønsker deg som leser av min blogg et godt 2013! Og husk at både gode og mindre gode erfaringer gjør oss bedre rusta til framtia.