Rase til enhver pris?

Denne videoen har snurra rundt på Facebook blandt mine hundevenner den siste tia. Jeg har fått sett den i dag - og selvfølgelig på utkikk etter "the english pointer". Den blei nevnt i filmen, heldigvis som noe godt og reddende tiltak for dalmatinerne.

God etikk og moral for å få sunne, friske hunder som lever lenge bør vi strebe etter! Hunder som blir sjuke pga lite gjennomtenkt avl er IKKE ok! Vi må ha et stort genetisk materiale og parringer på tvers av langegrenser og kontinenter kan hjelpe. At enkeltindivider parres i stor skala er ikke OK! Er det grenser i Norge på hvor mange kull ei bikkje kan få?

Det andre som filmen peker på er hvordan kennelklubben i UK er organisert. Jeg håper at NKK er sunnere organisert og er modige nok til å tørre å sette hundens helse i fokus.

Jeg har ikke oversikt over statusen på pointerne i dag - jeg håper at norske oppdrettere (av alle raser) er fornuftige og at vi som kjøpere er bevisste på innavlskoefisenten og ikke avler videre på individer som ikke er helt friske, selv om de oppfyller rasestandarden. For min del vil jeg nok aldri kjøpe en rase der utseende går på bekostning av helse (slik som med mopsen og charles king springer spaniellen).

Et trekk jeg undres over når det gjelder pointeren er om rasen hadde bedre pels før? Jeg kunne gjerne tenkt meg en pointer som hadde litt mer solid pels (mer som Luke sin enn Lano sin). Det er urovekkende hvis avl i nyere tid har forårsaken dårligere pels.

Her er link til repotasjen -
http://tv.nrk.no/program/koid23009312/rasehunder-3-aar-etter

Jeg vil ha en frisk og rask pointerrase med lav innavlskoefisent! Representant for rasen i dag er Lano.