søndag 27. januar 2013

Det er en kunst å nyte livet

Glede og sorg kommer ofte hånd i hånd og no når ho bestemor gjekk bort (eller Mor som vi kalte ho)  så gir det mullighet til å stopp opp og reflekter litt over livet. Korsn ska eg lev livet? Ka lik eg å gjør? Korsn folk vil eg ha i livet mett? Det her e spøsmål som e banalt enkle å still, likevel vanskelig å gi gode svar på. Kanskje bør man ikke lægg førr mye i det heller, livet e dagan som går og ingen kan si kordan det vil bli. Bildene under sei no om ka som er viktig for meg - og kanskje e det klisjefylt og banalt enkelt. Familie, fritid nok til å dra på tur med Luke og venner, ein jobb som byr på utfordringa, mestring og variasjon og sist men ikke minst kunnskap om familien bakover i tid - kem va personan som eg har arva genan mine i fra? Ka va vektig for dem?

Under ser du bilde av Kistrandfjellan i Valnesfjord. Den her utsikta hadde ho Mor i mange mange år. Somran mine nordpå ble brukt til å sjå opp på de og drøm seg vekk. Valnesfjord va en viktig plass før ho Mor.


Disse bilden e fra en tur sist helg da eg og Katrin va på Langen som e ein innsjø ved Enbakk. Den e lang og smal og perfekt for å snørekjøring! Luke og natur e vektig før meg!





I dag så jeg gaupespor - elegante flotte gaupespor! Sånne opplevelser håp eg at eg får fleir av (les: at vi har en levedyktig og sund gaupebestand i Norge).

1 kommentar:

Berit sa...

Åsså jeg som er så lettrørt...
Fint skrevet!
Rart forresten hvordan det liksom må til sykdom og død før vi tar oss skikkelig tid til å reflektere over hvordan vi vil at livet vårt skal være..