Kos, kos og atter kos

I dag var vi en snartur innom Ås dyreklinikk for å hilse på. Dyrlegen der ville gjerne se hvordan gikk det gikk med Luke. Hun fortalte at Luke så veldig bra ut etter forholdene. I morra skal vi på en mer grundig sjekk på Jeløya og jeg er spendt på hva de sier. Håper at alt ser ok ut.Det går veldig fint å ha med Luke på kontoret; han får hilst på både kollegaer og studenter. Da gjør han seg litt til med at han ser ekstra trist ut og det er fryktelig synd på meg blikk slik at han får mest mulig kos hos utvalgte.

Utfordringene vi har er at han ikke skal klø på såret. Dette er vanskelig når han skal tisse for da må man jo snuse først ikke sant? Men det går veldig fort fra snusing til kløing og det er en vanskelig grense for meg å sette, for han må jo gå på do! Det å tisse på grusen er jo umulig, og han kan jo ikke bæsje før han har funni Eldorado, Atlantis eller gud, og det innebærer jo selvfølgelig litt romstering og snusing ute i bushen... Jaja, vi har alle vårt...

I mens har Luke blitt en skikkelig sofahund med puter og tepper og kos fra både meg og mine romkamerater. Jeg tror han har det så godt som overhode mulig jeg.

 "Muttern, hvorfor skrudde du på lyset, jeg prøver jo å sove her!"