Ski med dobbelt betydning

Åh, det er så deilig med masse snø!! Jeg bor jo ikke så langt fra Årungen som er et ganske stort vann med gode muligheter for både ski og skøyter. Herlig!!

Og ikke nok med det; dyrlegen har nesten friskmeldt Luke - det ser ut som dette kan gå rette veien! Nå er Luke i Vang og koser seg med Lano. Han har vært der en uke nå, og jeg merker at jeg savner han. Heldigvis veit jeg at jeg kommer til å mange år med han fremover! Rart hvor knytta man kan bli til dyr og jeg har virkelig fått kjent på en del ting denne høsten. Jeg har iallefall lært at Luke er ikke bare en hund. Luke er Luke og Luke er mitt ansvar, og jeg ønsker å gjøre det jeg kan for at han skal ha det bra.Når Luke ikke er her er det Basse som får være med litt på tur.. Sjøl om jeg tror nok han liker best å gå på tur med sin eier..

Som tittelen antyder så betyr ski flere ting for oss som bor i Follo. Ski Storsenter er den andre.. Etter skituren i dag dro jeg og mine to bestevenniner Kate og Tasha dit for å gjøre unna siste julehandelrest. Men som det er når vi møtes; vi satt oss på en restaurant, prata før vi dro på XXL for å kjøpe friluftsjulegaver. Kate og Tasha - dere er fantastiske!! (sjøl om det resulterer i at jeg må enda en tur til storsenteret for få julegaver blei kjøpt..).
Ha en god førjulstid alle sammen - og stress ned med en skitur! Det anbefales! Bare spør Kate - hun er den nye skidronninga!

Tur blir det uansett

På søndag var det nydelig vær på Hurum og turen gikk til Tofteåsen! Tofteåsen er som navnet antyder ikke akkurat Olympus Mons (vulkan på Mars, høyeste fjellet i verdensrommet med sine 21 300 m), men jaggu kan Tofteåsen by på utfordringer! Tofteåsen ligger veldig fint til i forhold til der pappa bor. Man går ca 100 m langs hovedveien, og vips er man i skauen på en grusvei. Derfra tar man høydemeterne fatt mens jeg går å mimrer på denne grusveien som jeg har gått uttalige mange ganger før. Her kjørte jeg også mye moped, sykla, fyra bål (ikke akkurat på grusveien men i nærheten), hang med både venner og uvenner og nå var jeg her igjen. Etter hvert deler gruseveien seg og blir mindre og mindre og ender opp i en bitteliten sti.

Hurumlandet er ulendt. Mange har gått seg bort her, jeg også. Det er relativt enkelt å navigere (alle fjellene går nord-sør) likevel kommer man nedi et dalssøkk kan det være vanskelig å komme seg ut. Noen av årsakene til dette er store sprekker i berggrunnen, stupbratte skråninger, isbelagte bekker, tett urskog, stor variasjon i topografi på små områder (uten at det nødvendigvis er stupbratt).

Hurum er ellers en naturperle som er lite besøkt. Det er drivi lite skogbruk (eller det er begransa til mer flate områder) så skogen er vill og vakker. Det er mange treslag på Hurum, alt fra furu til alle mulige edellauv slag og misteltein er et vanlig innslag (jeg visste ikke at misteltein var sjelden før jeg kom til Evenstad, men det er vel kanskje ikke et treslag heller..).

Dette ble en liten digresjon på naturgrunnlaget på Hurum. Tilbake til turen, vi koste oss i vintersola som har vært borte så altfor lenge. Men så skjedde det utenkelige! Luke er jo vant til å gå i fjellet både Nordpå og ikke minst både i Østerdalen og Vang. Han kom seg på ei hylle, men han kom ikke der i fra. Vi var rett bak han. Luke kom seg ingen plass og jeg måtte finne en måte å komme ned til han på. Hylla var ca 1.5 - 2 meter ned. Likevel var det islagt og ganske bratt. Jeg klarte å komme meg ned, men i det jeg skal sette beina på hylla så tar Luke sats og hopper til nærmeste hylle (horisontalt). Det ikke Luke ser er at den hylla er dekt av is så han glir og faller ned. Hvor langt er jeg usikker på, men jeg tipper 2-3 meter. Jeg ser ikke fallet, men jeg hører det. Jeg tenkte at nå er det slutt for han, men jeg rekker ikke tenke ferdig før han rister seg og markerer på nærmeste tre! Jeg puster lettet ut! På turem hjem oppdager jeg likevel to høl på knea. Heldigvis har jeg fått litt erfaring med sår og diverse så jeg rensa disse nøye, lappa sammen med bandasje og teip og i dag har såra grodd veldig fint. Vi skal på sjekk igjen ila uka pga kreften så da får vi håpe dyrlegene godkjenner behandlinga. Har går jo også på medisiner fra før som skal hindre infeksjoner.

I dag har han sovi store deler av dagen, lufta seg innimellom og det er ingen halting. Neste gang skal jeg ikke ta Tofteåsen for gitt, og at man skal ha respekt for hvert fjell og hver ås.  Her er noen bilder fra turen:

Tilbakefall...

CT-scanninga viste at kreften til Luke har spredd seg til lungene.. I tillegg er trolig en kul som har kommet i ryggraden også kreft.. og jeg tenker det værste! Hvert fall etter å ha sett Luke komme skjelvene og sløv ut fra dyrlegen med sting både i nakken og ved halerota (det er to kuler som det har blitt tatt biopsi av). MEN likevel, etter en sms fra Berit nå så er jeg litt mer positiv. For dyrlegen snakka om cellegift, og jeg har ikke tørt å google "cellegift og hund" enda, i tilfelle google sier at det må man hvert fall IKKE gjøre for hunden vil lide masse og ting blir bare fælt og man er verdens værste hundeeier hvis man gjør det.

Berit skriver at cellegift ikke er så ille, og at hunder takler det bedre enn mennesker! Mister hunder all pelsen mon tro? Jeg skal i allefall ikke ta sorgene på forskudd! Vi får se hva biopsien sier og høre hva dyrlegene og pleierne sier på Jeløy. De er helt fantastiske og de føler virkelig med oss! -og jeg er så glad for å ha så mange venner som bryr seg om Luke, spesielt Berit og Marte (som begge har kjent Luke siden jeg fikk han og hvor hund ikke bare en hobby men en livstil hvor hundene betyr alt).

Nå sover Luke i hundesofaen med teppet over seg. Det er fyr i peisen og akkurat nå har Luke og jeg det bra.

Skilsmissehund

I dag skal jeg ikke skrive om spisshund, gjeterhund eller fuglehund, men som tittelen antyder; skilsmissehund.

Lano har blitt en slik skilmissehund. Studier viser at disse hundene har det bra fordi de får variasjon. Likevel synes jeg det byr på utfordringer...

Jeg leverte Lano til Lars i dag. Det var fryktelig vondt.. Luke og Lano hører lissom sammen. Jeg føler meg ikke hel uten å ha Lano. Jeg vet jo at Lano vil få det utrolig bra når han er hos Lars, så kanskje er mine tanker egoistiske, men det er vel i det hele tatt derfor vi har hund er det ikke? Det er vel et egoistisk grunnlag man får hund på? Jeg føler meg lykkeligere med hund og det å kunne ofre mye for at hundene mine skal ha det bra gir meg faktisk MYE glede. På samme side er det viktig for meg at Lano har det bra, og i travle tider merker jeg at det er utfordrende å ha to svært aktive hunder her på Ås. I tillegg har jeg ingen andre som kan passe hundene hvis jeg skal reise med jobben f.eks., og det er mer utfordrende å skaffe pass når de er to. Derfor er det godt å vite at Lars kan ha Lano i enkelte perioder. Lars har også sagt seg villig til å ha Luke i julen fordi det er flere som er allergiske i min familie. Det er jeg svært takknemlig for, selv om jeg gruer meg til at Luke også reiser..

Videre er det utfordrende å planlegge når jeg skal ha Lano og når Lars skal ha Lano. Ås og Vang er ikke akkurat nabokommuner så all bytting av hund krever planlegging. Heldigvis kommuniserer Lars og jeg uten noen større problemer så hittil har det gått fint. Jeg håper det fortsetter, selv om vi kanskje innimellom må svelge noen kameler hver.

Har du som leser hatt erfaring med skillsmissehunder? Hvordan løste dere det?

Snøen laver ned!

Det føles ut som jeg vinner i lotto når det kommer snø! Spesielt når jeg har de to mest fantastiske hundene til å trekke meg! Vi har kost oss så fælt. Jeg tok med ved, reinskinn, varm te og lunsj i pulken og dro avgårde. Lunsjen ble selvsagt gitt til hundene, med unntak av sjokoladen og klementinen.Også kan dere tenkte dere hva jeg ønsker meg til jul (med unntak av snø sjølsagt). Et hint er på nederste bilde og ild er et nøkkelfaktor...

I det nabolaget jeg bor i

Jeg er heldig, for i det nabolaget jeg bor i er det to dalmantinere, to svarte elghunder og nå også disse her to:

Venter i spenning

Jeg venter i spenning på å få bildene jeg tok med et speilreflekskamera i nord. I mens kan jeg gi en smakebit med bildene som ble tatt med mobiltelefon. Hunden heter forresten Hektor og er en fantastisk fin hund. Så rolig og behagelig. Deilig å gå tur med en hund som ikke trekker. Mer info vil komme etter hvert. Nå er det kvelden for meg. God natt :-)