Lano har blitt en slik skilmissehund. Studier viser at disse hundene har det bra fordi de får variasjon. Likevel synes jeg det byr på utfordringer...
Jeg leverte Lano til Lars i dag. Det var fryktelig vondt.. Luke og Lano hører lissom sammen. Jeg føler meg ikke hel uten å ha Lano. Jeg vet jo at Lano vil få det utrolig bra når han er hos Lars, så kanskje er mine tanker egoistiske, men det er vel i det hele tatt derfor vi har hund er det ikke? Det er vel et egoistisk grunnlag man får hund på? Jeg føler meg lykkeligere med hund og det å kunne ofre mye for at hundene mine skal ha det bra gir meg faktisk MYE glede. På samme side er det viktig for meg at Lano har det bra, og i travle tider merker jeg at det er utfordrende å ha to svært aktive hunder her på Ås. I tillegg har jeg ingen andre som kan passe hundene hvis jeg skal reise med jobben f.eks., og det er mer utfordrende å skaffe pass når de er to. Derfor er det godt å vite at Lars kan ha Lano i enkelte perioder. Lars har også sagt seg villig til å ha Luke i julen fordi det er flere som er allergiske i min familie. Det er jeg svært takknemlig for, selv om jeg gruer meg til at Luke også reiser..
Videre er det utfordrende å planlegge når jeg skal ha Lano og når Lars skal ha Lano. Ås og Vang er ikke akkurat nabokommuner så all bytting av hund krever planlegging. Heldigvis kommuniserer Lars og jeg uten noen større problemer så hittil har det gått fint. Jeg håper det fortsetter, selv om vi kanskje innimellom må svelge noen kameler hver.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar