Kanotur

Fotomannen Lars har tatt turen til Nord og endelig er det kvalitetsbilder på bloggen igjen ;) Vi har noen fine dager og sola skinner (og været er på en måte bedre når jeg vet at det er regn sørpå!). I går var vi blant annet på topptur, Halsatuva, 528 moh. Da gikk vi fra huset. Det er så deilig å slippe å kjøre for å dra på tur! Bildene fra denne turen kommer.

I dag ble kanoen bunnet på taket av Space Wagon (som forresten har fått en Makeover), og turen ble satt til nærmeste vann. Vannene i området er helt utrolige, og jeg har veldig lyst til å fortelle masse om de, men skal spare leserne for det. Får heller se hva Lars har klart å produsere:

Mamma og Pappa i kanoen (den lille grønne flekken i vannet under fjellmassivet).

Her har de kommet nærmere, dessverre uten fisk.

Oss i campen.

Kanohunder.

Luke hopper frivillig ut i vannet for å komme kjapt inn til Bestemor og Bestefar.

Ingen tvang alle må!

Splæsj!

Bilder fra Nord

Her ligger Lano å tisser..

Utsikt fra Jakobsbakken utover Suliskongen m.fl.

Engenbreen - en arm av Svartisen

Luke som kjedetygger på pinne mens resten av oss fisker

Lano med Halsavatnet i bakgrunnen

Mor Vally og meg

Lenge siden sist!

Nå er første feltperiode til masteren over. Det var tungt, men svært lærerikt arbeid! GØY med fisk! Vi var litt leie, men likevel tok det bare litt over ett døgn før neste garn var satt. Denne gang i Hattfjelldal hos onkelen min. Hattfjelldal er en utrolig flott kommune! Det anbefales sterkt å kjøre Villmarksveien gjennom kommunen istedet for E6'n. Med utsikt innover Børgefjell og selvfølgelig fjellet Hatten; selve symbolet på Hattfjelldal. Onkelen min bor ikke veldig langt fra sentrum, men likevel øde med flere fiskevann og et inngjerda område (egentlig for å holde sauen utenfor hagen, men passer ypperlig for rastløse hunder ;).

Hundene har det bra her nord. Nå har vi kommet oss hjem til foreldrene mine der de blir behandla som skikkelig barnebarn. De har også fått langtur i fjellet i dag, og Luke tok stand! Standen var dog på et tomt reir på bakken, men luktene var der! Bare en gang før har jeg sett Luke i stand. Så kanskje det er håp likevel!

Ha en fin sommer folkens!

Året som har vært!

Siste helga her på Ås før sommeren. Da er det vel på tide med en punktivis oppsummering av siste året (som student varer året fra august til juni ;)

1. Siste året har gått fort.
2. Jeg har savnet Evenstad og Østerdalen, så det har blitt noen turer opp dit.
3. Ås er egentlig en helt grei plass :)
4. Mye skole.
5. Lano har blitt en del av vår lille familie, og tenk, nå er han snart ett år gammel!
6. I vinter var det vært mye snø, ski og skøyter. Håper det blir like fin vinter neste år også.
7. Våren har vært fin med alle trekkfuglene innom.
8. Eksamen.
9. Karakterer.
10. Sommer.

Framover gleder jeg meg til feltarbeid. Blir bra og endelig gjøre noe praktisk og få resultater ut av det (forhåpentligvis). Så blir det hjem til foreldrene mine før enda et feltarbeid går i gang. I august flytter vi ut til Vestby i en hytte som ligger idyllisk ved et vann og rett ved skogkanten. Og plutselig er det jaggu høst ;)

Ringduetrøbbel

Som hundeeier møter man utfordringer hver dag, enten det er å få til dressuren eller skaffe hundepass. Pointere er som kjent en veldig ivrig jaktrase, som springer fort. Dette kan også være en utfordring; spesielt når det gjelder flyvende objekter (som nevnt i et tidligere blogginnlegg om sykling og sommerfugler..). Her forleden skulle vi en tur ut i hagen for å leke. Men denne gangen var det en ringdue som satt i hagen. Luke kjenner jeg, han ville aldri løpt etter, og det gjorde han heller ikke. Lano derimot, var jeg ikke så sikker på, derfor var all konsentrasjonen min på han. Fuglen letta, jeg sier sitt, Lano løper (dog ikke veldig fort), jeg kommanderer SITT, Lano stopper, og jeg sier sitt en siste gang før han endelig sitter. I en blanding av lettelse og hjertebank går jeg bort til han og tar han med inn, mens jeg tenker: Heldigvis enda noen måneder igjen til jakta starter!

Det positive var at han stoppet og ikke løp etter. Både hund og eier får ta et trinn av gangen for nå målet om en god fuglehund og god fuglehundeier.

En viktig lærepenge

Her forleden fikk Lars disse bildenen av sin far Thor, som forøvrig òg er en svært ivrig fotomann. Lars og jeg var på veddugnaden hos bestemoren til Lars. Hun var svært hyggelig, og da jeg sa at jeg var fra Hurum, fortalte hun at hun hadde vært på Hurumlandet en gang da hun tok fergen fra Oslo. Jeg stusset litt fordi jeg det aldri gått båt fra Oslo til Hurum! Så mens vi satt å spiste god lapskaus etter et par timers jobbing sa hun plutselig: Jo, det var i 1948 jeg var på Hurumlandet! Dette syns jeg var en morsom historie, slik at jeg ville dele den med andre; og håper det går greit for Bestemor i Vang. Det er en viktig lærepenge for oss unge at de eldre har faktisk levd lengre enn oss ;) (og at fergerutene har forandret seg på snart 60 år!).

Besøk til "Vikja" Turid og Indre Sogn.

Turid er ei fantastisk jente fra Vik i Sogn der hun bor på en gård som driver økologisk. De har kyr, høner, hund og katten Per (litt morsomt siden broren min også heter Per!). Dette fantastiske livet måtte bare Lars, jeg & hundene besøke. Fra Vang er det ikke lange biten til Vik; bare en liten svipptur ned til Lærdal, gjennom tunnelen, over Vikafjellet og ned til Vik. Vik ligger litt klemt på ei mer eller mindre flate, mens grønnekledde bratte fjell dekker rundt. Etter en kveld med hygge og en formiddag med god mat dro vi videre på en liten "road trip". Etter et par ferger fikk vi se både Leikanger og Sogndal (nei, vi så ikke Tone..) før vi stoppet for å gå tur i Utladalen som ligger i/ved Øvre Årdal. Lars har vært sivilarbeider inni denne trange dalen der bratte fjell med lange og store fosser dominerer. Da jeg gikk oppover disse bratte bakkene, som egentlig virker bare helt utilgjengelig for folk flest, tenkte jeg på hvor spreke vestlendinger må være! Helt utrolig! Ord kan ikke beskrive denne opplevelsen, men kanskje ta en titt på bildene som kan si noe om hvordan det var der.


Utsikt fra terassen til Turid


Fergehunder


Hvorfor ikke starte turen opp til Utladalen med et gjørmebad?


Avdalsfossen, samlet fall på 175 meter


Godt med trekkhunder opp bratta!


Velfortjent fjellvatn på toppen!