Som hundeeier møter man utfordringer hver dag, enten det er å få til dressuren eller skaffe hundepass. Pointere er som kjent en veldig ivrig jaktrase, som springer fort. Dette kan også være en utfordring; spesielt når det gjelder flyvende objekter (som nevnt i et tidligere blogginnlegg om sykling og sommerfugler..). Her forleden skulle vi en tur ut i hagen for å leke. Men denne gangen var det en ringdue som satt i hagen. Luke kjenner jeg, han ville aldri løpt etter, og det gjorde han heller ikke. Lano derimot, var jeg ikke så sikker på, derfor var all konsentrasjonen min på han. Fuglen letta, jeg sier sitt, Lano løper (dog ikke veldig fort), jeg kommanderer SITT, Lano stopper, og jeg sier sitt en siste gang før han endelig sitter. I en blanding av lettelse og hjertebank går jeg bort til han og tar han med inn, mens jeg tenker: Heldigvis enda noen måneder igjen til jakta starter!
Det positive var at han stoppet og ikke løp etter. Både hund og eier får ta et trinn av gangen for nå målet om en god fuglehund og god fuglehundeier.
1 kommentar:
HOPLA!Det er jammen godt at man har litt flaks noen ganger også! "Sitt" er kjempeviktig, og man kan nok aldri terpe for mye på disse tinga... Håper du finner en løsning for Lano og Luke til uka, og i månedsskifte juli/august er det i hvertfall ingen andre som skal hit, så hvis du treng barnepike da, og vi er hjemme får du si i fra :)
Legg inn en kommentar