Hundekjøringskarriere?

Den første snøen har lagt seg her på Ås. Det går såvidt ann å gå på ski, men det er på kanten. Og iallefall ikke med hund! Likevel har jeg noe brennende inni meg - jeg har såå lyst til å kjøre hund! Luke begynner å bli eldre; ikke helt den samme "gøtset" som tidligere. Luke har vært en svært god trekkhund. Han har det fortsatt i seg, men klart at både kreft og alder har hatt og har sin påvirkning.

Luke og jeg på vår første tur. Vi er i Sulisfjellan rundt påsketider. Her var han omtrent 6 mnd (2006). Legg merke til nybegynnerutstyret. Dagen etter kjøpte vi vår første nomesæle, magebelte og strikk. Da gikk det bedre!

Med disse tankene i hodet har jeg begynt å drømme meg litt bort. En hund til kanskje? Sånn etter hvert, kanskje til høsten? Jeg ser bilder av mange hunder foran en slede og ønsker det var meg. Jeg vil oppgradere til å kjøre med slede! Jeg vil ikke ha AH-spann. Fuglehundspann er mer elegant i mine øyne og jeg vil også kunne trene og drive jakt. Og foreløpig tenker jeg kun 2-spann. Skal man ha pointer må den jaktes med, og jeg jakter ikke nok til å forsvare flere hunder! Får jeg en hund til ila. 2014 vil jeg fortsatt ha tid å kjøre inn den hunden med Luke og kanskje har en litt halveis sesong med en unghund og en snart pensjonist sesongen 2014/2015. Høsten 2015 vil hund nr 2 ha sin første ordentlige jaktsesong med påfølgende trekksesong 2015/2016. Så kommer kanskje Luke til å gå bort et sted mellom 2016-2017 (men det snakker vi ikke om), slik at en ny hund kommer inn kanskje rundt da.

Tinka, Luke og jeg på en "sliteuthundene-tur" ved Husvola i Østerdalen (2006/2007).

Her har søteste Lano kommet inn i bildet (sjekk det fjeset!). Dette er hans første innkjøringstur og selvfølgelig i Østerdalen (2008/2009)

Hvordan passer dette inn i doktorgradslivet? Det er jo utfordringen, selvsagt. Det vil bli litt reising med jobben, trolig mer enn det som har vært hittil. Men det ordner seg! Det hjelper jo hvis sivilstatusen holder seg, noe jeg har tru på :-) Doktorgradslivet gir jo også noe fleksibilitet, som er fordelen. Det kan til og med gi fleksibilitet med tanke på bosted. Det er ikke sikkert at jeg behøver å bo på Ås siste året (altså 2016) som skal være skriveåret. Da har jo nyhunden blitt 1 - 1 1/2 år. Det går bra det.

Lano og jeg på Kjenntjernet i Vestby (2009/2010).

Er det noen sterke innvendinger? Luke, hva sier du? "Så lenge du ikke blir mer glad i nyhunden enn meg så er det greit".  OK, men da sier vi så! :-)