søndag 7. mars 2010

Pusen måtte avlives

Livet går som det må gå, og for pusen endte det her. Etter en periode med sult og dehydrering, begynte mamman til Lars å fôre pusen. Men så ville den ikke ha mer mat, og pusen fikk komme inn. Fortsatt slapp, måtte pusen til samme dyrlege som Luke var hos, og han sa at pusen trolig hadde fått galle(stein?) og det beste var å avlive den. Dette var trist, for pusen var en så hyggelig og snill pus som kunne ha bidratt positivt i noen menneskers liv. Men, noen ganger blir det bare slik, og vi prøvde så godt vi kunne. I allefall slipper den å ha det vondt noe mer.   


Kosestund ute på sparken.


"Åh, dette var godt!"


Puseklem


3 kommentarer:

Marianne sa...

Nååw...! For ein fantastisk pus! Desse bileta bør alle som ikkje er kattemenneske sjå! Slik er det nemleg å ha katt :) Veldig synd han måtte avlivast.. kunne hatt han her i kroken!

Elisabeth sa...

Åh, da vet jeg det til neste gang Marianne :)

Berit sa...

Hei! Hadde pus da jeg var liten-visste du det? Det var en svart og kvit skipskatt (ekstra tå på potene, slik at den kunne klatre i mast og seil..) Faren min og Brutter´n hadde vært på fisketur ved Aursund, vet ikke om dem fikk fisk, men KATT, det fikk dem! Og gjett hvem som var verdens lykkeligeste da Larris Skjorhagen (oppkalt etter en gammel tegneseriefigur) valgte senga MI som favoritt-seng? Den endte sine dager på RV3, og da var naturligvis sorgen tilvarende... Det er den jo bestandig når vi mister noen.
Når jeg blir for gammal til å ta meg av hunder, skal jeg ha katt - og gyngestol :)