Etter en helg på Filefjell er nå Lars og jeg i Vang. Det har jo vært nydelige forhold, og i dag skulle vi dra på sparktur langs veien istedet for skitur for variasjonens skyld. Også får man jo litt mer sledefølelse med spark. Godt i gang på en kjempefin tur, og vi aner fred og ingen fare, så kommer det en hund ut fra ene oppskjørselen til et hus. Uten bånd, og ingen eier å se. Luke er jo som han er, og vil forsvare han selv og Lano. Den andre hunden, ville forsvare område sitt i veien mot andre intrengere som vil si hanhunder. Lars er rask med å få Luke unna, men den andre hunden hadde vært kjapp og fått et bitt over høyre forbein. Det ble fire hull etter sannsynligvis hjørnetennene, som alle måtte sys. Hos dyrlegen fikk han full narkose, også ville han ikke våkne igjen. Men dyrlegen mente han ville våkne og vi reiste derifra. Men så, ble jeg livredd. Jeg klarte ikke å kjenne hjertet slå eller se at han pustet. Jeg vil ikke miste Luke også! Men heldigvis spilte hjernen min meg et puss, og han våknet sakte men sikkert igjen. Neste gang skal jeg si ifra at Luke reagerer sterkt på narkose (vi får håpe vi slippet dette en gang til).
Jeg ble jo en smule irritert av dette, så jeg gikk jo med en gang til huset og eieren var heldigvis hjemme. Jeg fortalte rolig hva som skjedde, og opplyste om at tilsyn med hunden når den går ute i hagen, evt løpestreng kan være en god idè. Eieren la seg helt flat og jeg fikk telefonnummeret til henne, i håp om at hun vil være med å dele på veterinærutgiftene.. Er ikke det rimelig da? Også er det ikke bare fysiske skader, men også Luke sitt forhold til andre fremmede hanhunder fremover.
To av sårene på venstre side av foten.
To av sårene mot høyre.
Her sys det.
Vel hjemme har han begynt å kvikne litt til..
..men fortsatt slapp.
3 kommentarer:
Skumle greier med sånn sove medisin. Hadde jo en lignende opplevelse med Embla i fjorvinter, da dyrlegen ikke satte oppvåkningssprøyta før vi skulle dra hjem fordi han hadde glemt det mens han skrev ut resept. Dyrlegen sa hu ville våkne i løpet av 5-10 min, men hu våknet ikke før vi kom hjem ca 30-40 min etter. Hun holdt også på å slokne seinere på kvelden og var veldig kald (er jo normalt at kropstempen deres synker etter slike sprøyter. Jeg erfarte hvertfall at jeg ikke skal reise fra dyrlegen før bikkja våkner enda en gang. Å det gjør sikkert ikke du heller etter en sånn opplevelse, det skremmer jo vettet av en. Pass på Luke gutten så han holder seg varm og er i bevegelse innimellom. Men godt det ikke gikk værre med bitt og det hele :) god bedring til gutten
Ooops! Rovdyrangrep! Trur det er ganske vanlig at hunder kan få ujevn hjerterytme og pustepauser under narkose. (Kanskje spesielt i kombinasjon med adrenalin) Har hatt panikk sjøl jeg, når det der har skjedd- første gangen skulle veterinæren "bare" på do mens vi venta på at narkosen skulle virke, og da jeg ikke registrerte noe pust vart jeg jo helt på styr! Og vet. kom løpende, omtrent med buksa nedpå knea- og Nicko pusta så jevnt og fint at... (Ser du det for deg???) Såra gror nok greit, men jeg er enig med deg i at forholdet til andre (han-) hunder kan bli enda mer ufordrende etter dette. Tålmodighet og trening hjelper i de fleste tilfeller.. I Enjas tilfelle: ca tre år, men ho går faktisk ganske bra med andre tisper nå, heldigvis! Det ergelige er jo egentlig at det er ANDRE som ikke har passa på, så det er bare rett og rimelig at hundeeiern betaler HELE regninga, spør du meg! Og husk: Alt blir bra til slutt- hvis det ikke er bra, er det heller ikke slutt :)
Takk for de fine historiene og rådene! Jeg kan nå meddele at Luke er sitt gamle jeg igjen, bare litt stiv i foten. Vi må holde oss i ro frem til lørdagen, men trur egentlig det blir værst for Bin Lano da han ikke får lekt så mye med storebror som vanlig!
Legg inn en kommentar