Lære noe nytt?

I den siste tiden har jeg reist mye rundt på praksisbesøk. Det er kjempe givende, ikke bare fordi jeg opplever elever, studenten min, og skolemiljøet (som alt er veldig spennende!) men også fordi jeg lærer endel naturfag også. Man slutter aldri å lære noe nytt!

Så hva er det jeg har lært? Spørsmålet stilt var "Hvordan puster insekter?". Jeg hadde hørt det fra før - nemlig at det var små rør på insiden av kroppen som kalles trakéer.

Neste spørsmål var "Hvordan puster vanninsekter?". Jo da, her jeg lærte jeg noe nytt! Vanninsekter har også trakéer, men de er litt annerledes. De har trakégjeller. De er på utsiden av kroppen. Jeg sitter her på kontoret med et lite dramsglass med en døgnflue i (jeg har vel litt forskjellige insekter på sprit her på kontoret mitt..). Den har trakégjellene sine langs hele bakkroppen. Her har jeg stjælt et bilde fra internett som viser veldig godt trakégjellene (fotograf Finn Krone). Er det ikke kult å se ulike tilpasninger? Dette ser ut som blader og nervebanene inne bladene.

 

Her ser vi tydelig trakégjellene til en Ephemeroptera sp.

Rasisme og ulvehat

Jeg skroller nedover facebook og mye av det jeg ser er knyttet til rasisme i forhold til hendelsen utenfor Årdal. Det andre jeg ser er ulvemotstand og glede over enda fler skutte dyr.

Hvor kommer dette hatet fra?

Husk at verden er mer komplisert enn det som kommer fram i media!

Hilsen ei som er så lei av alt hatet!

Mat i det fri!

Jaggu, noen må ha lest siste blogginnlegget mitt for jaggu fikk jeg denne boka i bursdagsgave :-):

Livet

I morgen, 3. november, blir jeg 28 år. Hva skal en si til det? Lever jeg det livet jeg så for meg som yngre? Lever jeg det livet jeg vil? Hva er drømmene mine videre?

På mange måter kan jeg svare ja til disse spørsmålene også føler jeg at jeg mangler noe på enkelte punkter. Men det kan vi jo spare til fremtiden ikke sant?

Det jeg er fornøyd med livet mitt er at jeg er på så mange fine turer - rundt omkring i hele landet, sammen med Lukern. Samtidig er det også det jeg savner - jeg vil være mer på tur - og ikke bare tur - jeg vil leve mer ute. Sove, spise, båle, gråte og le og alt som et liv innebærer.

Jeg vil utforske, se hvor den stien fører, følge den sommerfuglen, titte opp på stjernehimmelen, kjenne kuldedraget i pusten, se dyrespor, fiske og jakte, høre fuglelyder, plukke bær,....

Jeg håper mitt tjueniende år vil være mye på Lilleborg og kanskje kan min drøm om å leve ute  (ikke bare være ute) bli oppfyllt! :-)

Siden det ikke er så mange topper her på sørøstlandet så bygges det heller tårn som fungerer som utsiktspunkt. Her ved Kjerringhøgda (trur jeg det het).

Learning by doing

Mannen bak "Learning by doing" heter John Dewey. Dewey blei gammel, født i 1858 død i 1952, altså 96 år. Etter som jeg har forstått, så var Dewey en snill, litt sky mann. Han har blitt en av de tre største, sammen med Vygotskij og Piaget.

Jeg skal ta et Deweykurs på Blindern i november og i den forbindelse har jeg begynt å lese om Dewey. Min strategi er å først lese om Dewey for å kartlegge hvorfor han tenkte slik han gjorde. Så skal jeg lese hva han faktisk skreiv. Dewey var en produktiv mann. Han skreiv over 1000 artikler, flere bøker, essays med mer. Disse er nå samlet i 37 bind.

Hva mente Dewey?
Dewey var en filosof og en pedagog. Hans innfallsvinkel til pedagogikken var derfor gjennom filosofien. Han skreiv selv sin avhandling om Emanuel Kant. Avhandlingen har senere blitt borte så hvordan vinkling han hadde til Kant er derfor usikkert. 

Dewey var opptatt av lærerrollen. Læreren skulle ikke bare være en formidler, men også en rollemodell! Jeg tror også at han ville at læreren skulle være en veileder. Læreren skulle i tillegg være faglig kompetent. Det er viktig å lære fag.

Dewey mente at elevene skulle finne ut av ting selv, på egenhånd. Gjerne gjennom erfaring. Vekk fra pugging av gresk og latin.

Learning by doing AND REFLECTION. Mange tolker Dewey som at så lenge du gjør noe så vil du lære. Refleksjon (eller ettertanke som det heter på norsk) er også viktig. For å lære må du gjøre for så å tenke etter hva du gjorde og hvorfor. Et forarbeid vil nok også være lurt.

Dewey var opptatt av demoktratiet og at elevene skal bli satt inn i demokratiet og samfunnet. Denne prosessen må også synliggjøres for eleven. Demokratiske prosesser er i vinden igjen i dag i 2013 så jeg regner med å lære mer om akkurat dette punktet.

For dere som ikke lærer stort gjennom å lese, men vil heller se video så sjekk ut på youtube fra en av hans viktigste bøker "Experience and Education"

Hverdagstur

Du vet, disse turene som vi går stort sett hver dag. Hvert fall vi med hund. Disse turene preger dagen vår. De fleste dagene gleder vi oss, noen dager gruer vi oss men finner ut av når man først kommer utenfor døra så går det fint likevel.

I går regna det sidelengs. Ikke akkurat et appelerende vær. Men vi kom oss ut, med hetta tredd godt ned i ansiktet. Tåka la også tjukk. Mens jeg går så oppdager jeg at det faktisk ganske morro og fint å gå. Jeg ville egentlig ikke inn igjen, så når vi var ferdig med "kort-runden" gikk vi litt til.

I dag skinte sola og alt løvet som vinden tok med seg i går lå på bakken. Det gav et ganske fint mosaikkaktig uttrykk. I tillegg så vi en helt hvit sopp.

Hverdagsturer skal vi ikke undervurdere - det er kanskje de som gir oss mest?

"Norsk ungdom mer hjemmekjær enn noen gang"

Les saken her

I dagens aftenposten står det at ungdom sitter hjemme to-fem kvelder i uka. Nå skal jeg ikke fortelle om "den gangen jeg var ung". Litt fordi jeg er en person som er genuint interessert i det å være ute. Jeg er en person som uansett er mye ute. Sakens kjerne er at ungdom forandrer atferdsmønster.

Hvordan påvirker skolen dette atferdsmønsteret?
Det jeg jobber med stort sett hver dag, er ungdommenes forhold til natur og læring i naturen, med vekt på realfag. Jeg tror at skolen forsterker dette "sitte foran PC'n og være i ro" mønsteret. Det hadde vært spennende å utforske hypotesen om mer uteundervisning gir ungdom som er mer ute også på fritiden. Det handler om å gjøre mennesker trygge på mer ukjente omgivelser. Mange mennesker, uansett aldrer, gruer seg til å reise til noe nytt for så å oppdage at det er faktisk greit, jeg mestrer å være her.

For å bruke meg som eksempel. Jeg trives ikke så godt i byen. Det er mye fremmed for meg der (trikk, t-bane, trafikk, mye folk og støy osv). Likevel, når jeg mestrer å kjøre t-bane, og veit hvor jeg kan kjøpe billett og hvilken t-bane jeg skal på, så blir det med en gang tryggere å være i byen (i alle fall kjøre t-bane!). Det samme prinsippet tror jeg gjelder med å mestre naturen. Dette kalles for en dannelsesprosess, noe som jeg ser på som en naturlig del av uteundervisning (all undervisning?). Å mestre nye miljøer er en ferdighet som er viktig for alle! Det er tryggere å oppsøke nye miljøer hvis vi behersker og har mestringsfølelse fra de foregående miljøene vi har vært i. For mange er kanskje bare hjemmet og sitt eget rom foran PC'n det eneste trygge miljøet som mestres.

Uteundervisning
Naturen er uforutsigbar, på godt og vondt. Været kan forandre seg til det værre, på den andre siden så kanskje man ser en elgku som tusler der sammen med kalven sin. På mange måter er naturen uforutsigbar. Å mestre denne uforutsigbarheten er et viktig moment for å mestre naturen. Å oppleve at å være ute over tid er kaldere enn å sitte inne i lengre tid kan være en viktig erfaring for mange. Tro meg når jeg sier at ungdomsskoleelever dukker helst opp i småsko (sneakers) og grå joggebukse når det er uteundervisning i minusgrader. Jeg som står der med fjellsko til 4000 kr og "prima utstyr" fryser jo selvsagt ikke. Det er jo klart at det er gøyere for meg å være ute nettopp fordi jeg ikke fryser. Og hvordan i all verden skal elevene lære noe hvis man fryser?

Dette og flere utfordrende spørsmål spør jeg meg i min avhandling. Målet er at om tre år så har jeg i hvert fall noen svar og/eller metoder som kan bidra til at elever lærer "hard core" realfag mens de er ute!

Her leker Sigurd og jeg sammen ute i Kvaløyvågen, nov. 2012.