fredag 14. mai 2010

Jakten på gode opplevelser

Jeg må betro til dere lesere at det siste halvåret har vært tungt og jeg har møtt mye motgang som jeg virkelig ikke unner noen. Men nå er jeg ved nytt mot og nå har jeg bestemt meg for å se lysere på livet og at ting faktisk ordner seg! Derfor har jeg starta jakta på gode opplevelser. Jeg har nevnt dette tidligere, men nå skal jeg sette dette virkelig til verks. Det eneste kriteriet er at jakten skal være mest mulig tilfeldig. Litt sånn tre nøtter til Askepott; jeg skal ta de opplevelsene som faller ned på nesen min. Slik som her, da jeg plutselig oppdaget denne krabaten på tur. Det bør vel nevnes at vi var på fugletitting, men ikke etter denne staselig karen.

5 kommentarer:

Berit sa...

Hmmm..
Jeg har tenkt kjempemye på deg, og lurt på om hvor mye jeg skulle spør og grave. Veldig ofte er det jo slik at man BØR mase litt mer enn man gjør når en egentlig vet at noen går i motbakke eller bløtmyr- og kanskje heller ikke slå seg til ro med svar som like ofte pynter på sannheten. Vi bør vel rett og slett bli flinkere til å bry oss? Ta oss litt bedre tid?
Jeg har (som kjent) tatt et stort og vikteig grep for å komme nærmere det gode liv, er stadig på utkikk etter opplevelser og oppdagelser som puttes i skuffen for "Plusser", og er glad for at jaktviruset har smitta! Jeg kan love at denne jakta er den beste terapien du kan få!
Alle gode ønsker :)

Berit sa...

Forresten: Kjempefin fasan! Slike er det ikke her på våre kanter, med mindre det er noen tamme som har rømt, og de klarer seg uansett ikke lenge, desverre!

Elisabeth sa...

Takker igjen for kloke og fine ord Berit :)

Hvor vill denne fasanen er veit jeg ikke, men uansett var det utrolig å se en så stor og flott fugl. Og det beste var at det var jeg som oppdaga den først - ikke Lars :P

Berit sa...

he-he.. Den følelsen kjenner jeg igjen! Det gir dobbelt poeng, bonus og høyt hevet hode å være den som oppdager! Ha en fin dag :)

Elisabeth sa...

Men jeg undersøkte litt om fasan i Rendalen. De ble sluppet ut en gang på 80-tallet, og det skal visst være en liten bestand der som klarer å overleve vinteren. Antageligvis ikke alle, men noen hvert år :)