De aller fleste har vært borti flått, dette lille blodsugende edderkoppdyret som klenger seg fast på våre kjæledyr. I områder som her i Follo med mye rådyr kryr det av den. Den har fire stadier, egg, larve, nymfe og voksen. Inntak av blod er nødvendig for en overgang til neste fase. De sitter gjerne på lav vegetasjon og venter på at f.eks. en Luke eller en Lano skal streife forbi slik at den kan henge seg på og traske litt rundt. Så skjer det en av to ting: enten så ser oppservange hundeeiere (Lars og meg) dette kravlene dyret og børster den vekk (takk og lov for hvit pels) eller så finner flåtten seg et passende sted, gjerne inni øret og andre steder som er vanskelige å se og som har tynn hud og starter å suge blod derfra. Sykdom som borreliose (lymesykdom) kan bli overført fra flått til vert, spesielt hvis flåtten suger blod i mer enn 24 timer. Så her er det kritisk å finne den så fort som mulig for å fjerne og destruere den. Vi sjekker hundene daglig og er takknemlige for at det er korthåra bikkjer vi har.
Heldigvis finnes det tiltak som skal hindre/minke flåttbitt i form av flåtthalsbånd og dråper. Jeg har ikke testet ut noen av de men heller litt mer for å prøve dråper. Noen som har erfaring?
2 kommentarer:
Hmm.. Fire stadier altså, ikke tre! Og den eneste erfaringa jeg har med denne elendigheta, er at jeg syns de er forferdelig ekle! Verre enn pyton:( Har heldigvis ikke fått det på hunda anna en når vi har vært på langtur- mulig at fravær av flått er den eneste grunnen / god nok grunn til å holde seg her?
Dere er heldige dere som bor i innlandet!
Men uansett kyst eller innland, i dag så jeg en stokkmaur på badet! Og maur syns jeg er eklere enn flått! - så lenge ikke flåtten suger seg fast på meg.
Legg inn en kommentar