Hva skal man lære på skolen?

Dyreatferd er et spennende tema som jeg ønsker å lære mer om. Etologi kalles det visst på fagspråket og det er veldig populært her på Ås å ta kurs om dyreetologi. Flere av PPU-studentene "mine" har etologibakgrunn, men når de går igjennom læreplanene for naturbruk er det kun et kompetansemål som direkte omhandler etologi.

Dette bringer meg videre til å stille noen kritisk spørsmål. Hvem er det egentlig som bestemmer hva elever skal lære og på hvilket grunnlag? Jeg veit at det er en komite med eksperter og andre for de repsentative fagene som sammen kommer frem til hvilke kompetansemål og hovedområder som skal være i de enkelte fagplanene. Etter Kunnskapsløftet 2006 er alle læreplanene digitale med den hensikt at de enkelt kan revideres. Naturfagsplanen ble revidert og ble gjeldene fra i høst. Hovedområdet "verdensrommet" ble tatt ut fra 8. trinn. Hvorfor det? Hvorfor er verdensrommet mindre viktig enn organisk kjemi? Hvorfor er ikke dinosaurer og palentologi i fagplanen? For meg virker det som alt det kule er tatt ut, mens det abstrakte og mer teoretiske er igjen. Men det er kanskje litt synsing basert hva jeg synes er gøy.

På en side forstår jeg godt at alt kan ikke være med i fagplanen. Naturfag er et stort fag, og elevene lærer kanskje nok allerede? På den andre siden må det være lov å stille spørsmål ved hva som elevene skal lære og lærerne er lovpålagt å lære bort. Uansett vil aldri en fagplan passe til enkelteleven, men heller elevmassen som helhet. Det heter seg noe slikt som at elevene skal være aktive samfunnsborgere og derfor bør alle kunne det som læres i skolen - og det er ikke feil det! Jeg tenker bare at elevene selv kan forme enkelte læringsmål og noe rom kan gis for temaer som kanskje ikke direkte beskrevet i fagplanen, som etologi og palentologi.

Angående etologi så jeg har jeg lært mye om hundeatferd, eller spesielt Lukeatferd, med mine snart 8 år sammen med han. Luke er annerledes nå enn for fire år siden. Litt roligere på tur, men samtidig leken. I dag ville han være rev (hørt litt mye på "What does the fox say"?). Vi har det iallefall veldig bra sammen og har funnet vår rytme som jeg tror vi begge trives med. Luke har måttet slanket seg litt, det har han ikke vært like enig i.. Men han ser uansett bedre ut nå, og litt mer som pointer skal være!

Mye spennende som kan være på jordet!

Ospealeen

Et høydepunkt (bokstavelig talt..)!

Også må vi jo en tur innom skogen - tilsammen er mange habitat dekt ila en tur!

Vi får håpe at vinden i fra høyre snart vil snu

.. slik at fjell, ryper, Lofoten og Vesterålen og verneområder blir som det er i dag, uten at kapitalismen og liberalismen rår for mye.. Hør sangen fra Halvdan: Kjærlighetsvisa

Åh, den følelsen av å springe fritt på fjellet ved Lilleborg!

Hypotetiske avveininger

Si at det var omkring 200 kanadagjess på åkern rett utafor stuevinduet, hypotetisk sett selvfølgelig. Si at tanken om å slippe en fuglehund i denne flokken hadde vært interessant. Hypotetisk sett kan vi si at hunden var en blanding mellom pointer og vorsther. Hypotetisk sett kunne dette ha vært veldig gøy, uheldigvis tok fornuften over, noe som kanskje var greit!

Tanken var iallefall interessant! - og opplevelsen å ha så mange gjess utenfor var ganske spesiell! Fy søttern så mye leven de lager også!

Sofa

Innredning er vel ikke akkurat min sterkeste side og mesteparten av hva jeg eier har jeg fått fra kjentfolk eller kjøpt brukt. Og når Lilleborg trenger sofa står jeg her litt rådløs. Det jeg tenker er at jeg vil ha sovesofa for det kan nok være lurt mtp besøk. Budsjettet er begrenset så jeg har i hovedsak sett på brukte sofaer og IKEA. I tillegg til å finne en passende sofa så er det dette med frakt fra Ås til Stai neste utfordring. Leie bil kanskje? Uansett, det ordner seg nok. Dette er iallefall sofaen jeg har sett på (i koksgrå): IKEA-sovesofa.
Tips mottas med takk! (både mtp sofa og frakt). :-)

Mye om ingenting

Som regel har jeg tenkt ut hva jeg skal skrive om før jeg velge å skrive et blogginnlegg. Jeg har mange tanker i hodet, litt kaotisk og slitsomt til tider, men kanskje er det da derfor godt å skrive litt om mye.

1) Det er mange ting som skjer nå, travelt på jobb; men det er gøy. I morra skal vi til Iungsdalen, jeg skal prøvefiske og nyte å være på fjellet sammen med Luke. Endelig er det vår tur :-)

2) Selv om jeg egentlig gleder meg mest til å dra til Lilleborg igjen - hvor jeg og Luke kan gjøre akkurat som vi vil. For tiden driver jeg å ser etter sofa, helst skinnsofa! Er så mye lettere å vaske med skitne hunder flyanes ut og inn! Jeg fant en PERFEKT 3+2 seters + stol på Koppang, men der var jeg litt for sein gitt!

3) Jeg fant akkurat ei hjortelusflue kravlende rundt i øret - dette er forferdelige skapninger - mye værre enn flåtten synes jeg!! Hardfør satan og nå er det høysesong... Godt jeg skal til fjellet! Apropo flått så har jeg ikke funni så mange på Lukern som jeg pleier..

Sånn, det var det jeg hadde på hjertet for i kveld! Det mangler bare kveldens bilde:

Her skal soffaen stå! :-)

Abiotiske og biotiske faktorer - en åpenbaring!

Alle elever skal lære om abiotiske og biotiske faktorer og sammenhengene mellom disse i et økosystem. Jeg har også prøvd å undervise i dette temaet og da brukte jeg noe som heter venndiagram, en enkel og anvendelig pedagogisk metode. Her skulle elevene skrive opp hva som var abiotiske faktorer og hva som biotiske faktorer. Som du ser så overlapper sirklene hverandre, og her er det ment at elevene skal føre inn fellesnevnere. Så hva er felles for abiotiske og biotiske faktorer? Hva påvirker begge deler? Dette er vanskelige spørsmål og jeg har tenkt på det i mange år. Den gang da sa jeg at naturen hadde en egen kraft som påvirker uavhenging om det er en biotisk eller abiotisk faktor. Denne kraften har jeg ikke vært sikker på hva var og jeg hadde heller ikke ord til å forklare det til elevene, så sånn sett ikke så pedogisk.

I dag derimot, brukte jeg dette som pedagogisk eksempel til studentene mine på lærerutdanninga. Fortsatt hadde jeg ikke ord på denne kraften som jeg kaller natur. Jeg veit at jeg har opplevd denne kraften, jeg har lest om denne kraften men ikke helt klart å identifisere den før i dag. Men før jeg forteller løsningen må jeg fortelle litt om naturfagets oppbygning. Den består av tre hoveddeler, biologi, kjemi og fysikk. Denne tredelingen er sterkt forankret i skolen, vitenskapen og akademia generelt. Jeg tilhører biologigruppen, nærmere bestemt økologi. At jeg ikke har bredden setter begrensninger for helhetstenkning, men jeg vet at jeg ikke er alene om dette, mange lærere har det sånn.

Det plaget meg at jeg enda ikke hadde klart å identfisere kraften, men i dag fikk jeg en "åpenbaring". dog gjennom en dokumentar. Dessverre er denne åpenbaringen ganske enkel, og derfor litt flaut, likevel jeg tror det kan forklares med min dype forankring til økologien og hvordan jeg har blitt formet gjennom utdanningen.

Åpenbaringen var rett foran meg. Alt på jorden, i verdensrommet, stjernene, galaksene er bygget opp av grunnstoffer som blir resirkulert og går sirkler (noe som forøvrig ikke var nytt for meg). Alle våre grunnstoffer på jorda stammer fra supernovaer eller andre mindre stjerner som har kollapset (eks bigbang). Grunnstoffenes evne til å reagere, binde seg, bryte seg opp, er det som er kraften og derfor fellesnevneren på abiotisk og biotiske faktorer og som den drivende kraft. Dette er kraften som får biotiske faktorer til å påvirke abiotiske faktorer og omvendt. For eksempel, når noe biotisk dør vil dette bli nedbrytt til noe annet. Mer konkret (hentet fra dokumentaren) Himalaya, verdens høyeste fjellkjede, består primært av kalkstein. Hva er kalkstein, jo det er mine vakre venner som lever under vann (for en stund siden vel og merke), nemlig skalldyr, amonitter og polypper med mer. Himalaya har vært sjøbunn! Vind, snø, temperatur er grunnstoffer på lik linje med deg, meg og Lukern og disse veksler mellom å være abiotisk og biotisk. Kanskje er dette fortsatt noe abstrakt og jeg må nok tenke litt mer på det for å bedre forklaringen, men tanken er interessant, synes jeg.

Altså kan et kompetansemål fra læreplanen i biologidelen i naturfag være nokså tverrfaglig, både fysikk og kosmologi, kjemi, geologi (som er en fjerde gren til naturfaget) og biologi. Kanskje var det ikke det som var tanken bak for de som skrev kompetansemålet, likevel, jeg har noe å fylle inn (med forklaring) i midten av mitt venndiagam.

Sørgekåpe

Det som er så fantastisk med å være i naturen er at man aldri helt veit hva som venter en. I dag så jeg denne vakre sørgekåpen da jeg gikk hjem fra jobb. Og jaggu fikk jeg bilde av den - det var ikke lett, med Lukern i halvveis stand og kun mobilkamera tilgjengelig for hånda!

Ta vare på naturen folkens, triste saker å lese i dag: ospelunden i Trysil har blir hogget ned av Glommen-skog (de har blitt anmeldt, men kan det virkelig veie opp for ødeleggelsene?), snart starter lisensfellinga på bjørn hvor hele 17 stykker skal tas ut (Norge har litt over 100 bjørn, Sverige 2000-3000!) og det snart valg og forhåpentligvis får vi ut Sp (i håp om at de ikke blir erstatta med H eller FrP). Hva i all verden skal man stemme?

Jeg er akkurat ferdig med å lese en bok; Jared Diamond sin "Collapse" (samme forfatter som skreiv våpen, pest og stål). I denne boken går han tilbake i tid og ser hva som gjør at samfunn går under. Et eksempel fra Påskeøya er at de hogde ned det siste treet. Store trær kunne brukes som kanoer. I tillegg ble sjøfugl- og sjømat/krepsebestandene tilknyttet korallene kraftig redusert og naturgrunnlaget dårligere her andre Stillehavsøyer. Hvorfor hogde de det siste treet? I realiteten ble trærne forvaltet dårlig og etter hvert som generesjonene gikk ble trærne bare færre og færre og mindre og mindre i størrelse. De lærte seg å leve uten trær, men da ressursene ble for knappe sultet de ihjel, de hadde heller ingen kanoer igjen som kunne frakte dem unna.

Du tenker sikkert nå, ja men dette er på en øy, og tidene er annerledes nå for vi har jo teknologien og den vil redde oss! Først dette med teknologien; Diamond argumenterer her at teknologien har egentlig ikke gjort oss noe godt. Ta f.eks. når de første bilene kom, folk mente at de var så stille og renslige! Våre forgjengere var vant med hest og kjærre og hesten støyer og legger igjen store mengder avføring og urin i gatene (tenk i de store byene - det må ha vært en forferdelig lukt). Nå tror miljøvernorganisasjoner naivt at de skal redde verden med vindmøllekraft (ny teknologi). Jeg tror det enkle er ofte det beste - vi må bevare (ikke nødvendigvis verne, men iallefall opprettholde/ta vare på) våre skoger, fjorder, fjell og dyr.

For det andre, de landene som sliter i dag, både politisk og miljømessig er ikke alle øyer. Dette gjelder alle typer samfunn (som f.eks. Afganistan, Rwanda, samt øynasjoner som Haiti og Salomoøyene). Mye har med befolkningsvekst og Malthus-dilemmaet (jo flere folk - jo mer ressurser kreves, sagt på en annen måte; matressursene vil aldri holde tritt med en økende bestandsvekst). Malthus-dilemmaet møter endel kritikk som ikke Diamond tar opp i sin bok.

Collapse er over 500 s lang og derfor er mitt sammendrag her kun et knippe av innholdet i boken, og jeg er nok ikke i nærheten å ha den styrken i min argumentasjon som han. Likevel, trenger du et samfunnskritisk (ikke dystopisk) bok om vårt samfunn i nåtid og fortid koblet opp mot natur og menneskers valg er dette boken for deg.