Eksamensperioden er herved i gang

Egentlig trives jeg godt som student. Jeg liker å lære nye ting, forstå naturen på en bedre måte, og selvføgelig skrive oppgaver. MEN, eksamensperioden kunne jeg ha vært foruten. Når man går opp trappen til rommet der eksamen skal foregå svikter knærne og man vurderer om man bare skal snu og løpe hjem fordi hjernen har stoppet å virke. Likevel fortsetter man opp trappen. Briste eller bære! Man ser faglærer og sensor sitte der. De vet at du er nervøs, og utnytter dette! De VIL ødelegge for deg! Hjertet dunker hardere enn etter 60 metern i gym, man svetter så fælt på hendene, og det blir ikke bedre når man må håndhilse med sensor når man har ekle, svette hender. Man sitter der og stammer frem noe man trur kan være logisk, mens sensoren sender deg urolige blikk og faglærer kør seg i pannen og rister på hodet. Og dette går man igjennom opptil flere ganger i halvåret! På grensen til mental tortur vil jeg si. Noen vil kanskje påstå at alt dette er frivillig. Jeg er uenig! For å kunne jobbe med det jeg har lyst må jeg gjennom denne horible eksamensperioden. Uff og gru! Heldigvis bare èn eksamen igjen for denne gang.

Håper at èn dag skal jeg bli sensor og da skal jeg være den snilleste sensoren noen gang, og hjelpe studentene så godt som overhode mulig. Gi de brus og spørre om det går bra, og hvis studenten har glemt ett ord skal jeg si 1. bokstaven, kanskje 2. bokstav òg. Klappe de litt på skulderen og gi de en klem på vei ut og si at dette går bra. Kan man utdanne seg til sensor mon tro?

Sykling

Lars har fått i oppgave å sykle med Lano. Jeg prøvde her forleden en liten tur, men han var litt skeptisk og hadde en trang for å komme foran hjulet. Ikke særlig lurt! Lars festa springer'n til sin sykkel og syklet først med Luke bortover. Jeg gikk med Lano. Han synes ikke det var artig å se storebror sykle avgårde, og det sa han klart i fra om! Lars og Luke kommer tilbake og vi bytter hund. Lars og Lano får en fin start bortover strekka, men så plutselig ville Lano foran hjulet, og Lars prøver desperat å hindre det. Det ender med at Lars faller over sykkelen (han brukte hjelm!) og Luke og jeg begynner å løpe til de. Heldigvis tar det ikke lange tida før Lars er på beina igjen og fortsetter turen. Da han kom tilbake til meg etter en liten stund hang tunga som et slips, mens halen vifta frem og tilbake. MORRO! Vi bytta hund igjen, siden Luke må ha en lengre tur, og om igjen var det forferdelig å se storebror løpe avgårde, og en ny runde med hyling for at alle skulle få med seg det.

Aldri helt fri

Som student får man aldri helt fri. Selv på 1. mai. Heldigvis har jeg ikke eksamen 18. eller 19. mai i år slik at 17. mai kanskje bli fridag. Men kjenner jeg meg selv rett blir nok det ikke fridag heller. Men håper at de fleste går i tog, slik at jeg kan ha skogen for meg selv.

Det går bra med hundene; Lano går på antibiotika siden han har litt øyevondt. Han produserer litt lite fuktighet/tårer i øynene slik at han fort kan bli litt betent. Spesielt om sommeren, når det er mye sand som han selv blåser opp i ansiktet når han går rundt å snuser. Derfor må han ha saltvannsdråpe-drypp gjennom hele sommeren. Men det er ikke jo så farlig. Kunne ha vært værre =) Luke har blitt joggekompisen til Magnus, en som Lars bor med, også fra Valdres. De løper og styrer rundt på hele Ås. Artig! Vært litt på joggetur med Luke jeg også, og Lars med Lano. Men vi har ikke helt fått "jogga inn" Lano enda, så han snuser og løper litt her og der. Men tror hundene liker det - virker sånn på de ;)

Nei, nå kaller pensum i elve- og innsjøøkologi på meg. Bare 10 dager igjen til eksamen!!

Lek og morro!

På tur langs en av Norges mest næringsrike bekk tok vi disse bildene! Noen av de har til og med jeg tatt også!

Viktig å slappe av litt ;)

Plutselig "klikka" Lano på steinen i elven. Synd det er ikke er lyd med i bildet!

Lars prøver å få de til å gå over tømmerstokken!

Dette har jeg tatt :D


Lek i hagen x2

Lano i noe skjeiv stand. Han tok noen skikkelige fine stand òg, men da ble fotografen (meg denne gangen) lamslått av pointerskjønnhet og glemte å trykke på knappen!

Røyting!

Børsta Lano i går...

Påsken er over for denne gang

Jammen var det godt å få lade opp batteriene hjemme! Og det trengte jeg for det var fullt kjør tilbake på Ås. Det har vært lange dager og mye som fortsatt skal gjøres. Heldigvis - etter i morgen er mye gjort. Men skal nok få nok å sette fingrene på igjen ;)

Oppdatering på Lano er at han har begynt enda mer å tisse som en kar! Det negative med at han har begynt å bli voksen er at han snuser på de samme plassene som Luke, og Luke tisser jo alltid på det stedet der det lukter godt. Tisset havner jo selvfølgelig på nesen til Lano som fortsatt lukter. Det er jo ikke noe særlig da.. Jaja, hva skulle man gjort uten hundene!?

Våren har kommet hit til Ås, og artig med alle trekkfuglene som kommer! Til og med humlene har kommet! Og selv om jeg er et vintermenneske må jeg innrømme at de lyse dagene er fine - og man får gjort så mye mer!

Men nå er det kveld!

Påske i Nordland!

Man ser mye når man reiser i vårt langstrakte land! Vår første stopp etter Ås ble selvfølgelig Stai for å hilse på Berit. Her kjøpte vi litt proviant og møtte noen hyggelige mennesker som hadde hatt pointer før. I Nord-Trøndelag møtte vi tåka og regnet. I tillegg var veien skikkelig dårlig fra Grong til Trofors/Mosjøen pga telehiv. Litt oppgitt over at veien skal være SÅ dårlig.. Men det var godt å komme til Mosjøen og kjøre på kjente veier. Jeg synes Mosjøen er en skikkelig trivelig by, og jeg har mange gode minner fra alle turene jeg har vært på i nærområdene der. Også var det bare noen mil til der vi skulle overnatte. Det var godt å komme frem til Korgen der vi ble varta opp med mat, drikke og Twist av onkelen og bestemoren min (Storonkel og Bestemor i Korgen som vi sier). Neste dag kjørte vi Kystriksveien og tok et par ferger før vi kom fram til Mamma som stod og vinket som en gal i vinduet og pappa som smilte fra øre til øre! Trur vi var ønsket! Jammen var det godt å komme frem! Her er noen bilder fra turen. Bildene er tatt av min kjære bror; Per.
Først Stai:

Namsen i Trøndelag

Endelig Nord-Norge!

Her beundrer hundene og jeg utsikten før vi kommer til Kilboghamn

Og her er utsikten fra huset vårt

Lano liker også å se på fjellene (eller var det måsen som akkurat landa på stranda der nede?).

Også må vi ikke glemme Luker'n

Og, for dere som ikke har gått lei enda vil jeg bare si at jeg har blitt medforfatter på en rapport for Miljøvernavdelingen i Buskerud =) Her er linken for de spesielt interesserte: http://fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=1047&amid=2558739