Finner ikke...

Er det en ting som virkelig irriterer meg om meg sjøl er det at jeg kan være flink til å rote bort ting. Som nå! Jeg har mange flotte bilder (syns jeg sjøl) på kameraet jeg fikk av Lars til jul, men jeg finner ikke kabelen som overfører bilder til data'n. Det er en haug av bilder fra Evenstad; når jeg var på sledetur, av hundene, av gode venner, natur - you name it! Sist jeg overførte bilder skulle jeg legge kabelen på et lurt sted slik at den ikke blir borte. Jeg husker hvor stolt jeg var, for nå skulle jeg endelig ikke rote bort ting og jeg skulle hvertfall ha kontroll på hvor kabelen lå. Jaja, får bare lete videre - en dag må den vel komme fram :)

Men jeg er vel ikke alene om denne "lidelsen" her regner jeg med?

Vår andre utstilling

Dagen vår på utstilling:

Stakkars Luke måtte vente i bilen og passe på alt utstyret vårt. 

Noe nervøs gange før vi gikk inn i ringen..

Her var vi i ringen sammen med noen av de andre som stilte i unghundklassen.

 

Jeg har det artig, mens Lano ser ut som han kvæles.. Han trakk litt i båndet her, så det ser nok værre ut enn det virkelig er. Han har det bra nå hvertfall!

Se så nydelig pointer a gitt :)

Likte ikke at han "slemme" dommeren så på tennene hans og i tillegg blåste i nesen. Hvorfor han gjorde det? Ja det spurte jeg også om. Svaret var at det skulle han tåle - og det gjorde han.

Her vant vi 1. premie, og beste i unghundklassen av hannene. 1UK og 1UKK heter det visst på fagspråket. Fornøyd med resultatet: JA! 

Tanker om utstillinga: Dette var en bedre utstilling enn den i Lillehammer nettopp fordi det kun var fuglehunder og det var en mindre utstilling med mindre mas og kjas. Også slapp vi å se på alle setterne (det er ofte de eierne som er mest stressa og legger mest i det her - og derfor gjør de en del rart syns jeg). Kanskje blir det rein pointerutstilling neste gang..?

Hundetrening

I går dro Luke, Lano og jeg opp til Holmtjørna i Evenstadlia fra Akre. Det er relativt bratt oppover og gutta jobba utrolig bra. I følge gulesider er det ca 15 km en vei; mao ble det en bra tur. De ble ganske stive i den svært bratte bakken, også stiva de på tur ned etter galopperingen ned samme bakke. De begynte til og med å trave, noe som er en uvanlig gangart for pointere og pointer/vorsthere. Men de restituerer seg fort igjen og i dag er det full fres sjøl om det er hviledag. Kjenner jeg gruer med til snøen forsvinner. Må nok skaffe med saccovogn til sommeren, slik at de blir enda bedre trekkhunder og får nok trening i sommerhalvåret også.

Lano og jeg har også trent til utstillingen på søndag. Han er ikke helt konsentrert, men flink i forhold til mengden vi har trent på utstilling. Det er vel praktiskt talt ingen ting siden sist. Prioriterer heller bl.a. inkalling, sitt og apport i hverdagen. Det er jo det som teller utendørs. Så får vi ta noen korte økter i morra, samt en økt før utstillinga. Så får det gå som det går :)

Men Luke må jo også trenes til "utstilling" slik at det ikke blir urettferdig. Det er ikke like lett for Luke blir helt vill med en gang jeg har med godbiter ute. Derfor trente vi heller på noe som er ganske enkelt, sjøl med godbiter. Burde nok utfordre han mer. Han tar ting veldig fort - så lenge jeg ikke trener med godbit.

Ha en god helg alle sammen :)

Hund på Evenstad

Etter noen tunge dager på Ås (på lørdag som var, hadde det gått en måned siden mamma gikk bort)var det godt å komme opp til Evenstad. Gode venner, mange hunder (kanskje litt for mange til tider - spesielt de som står å bjeffer natta lang) og ikke minst flott natur. Med en gang vi kom, hadde ene tispa her, bestemt seg for å vandre en tur på egenhånd. Derfor sæla vi opp Luke og Lano, og så fôr vi opp i lia her. Bratt oppover og mye løssnø = GØY. Hunden på rømmen ble raskt funnet igjen og alt var bare velstand og vi storkoste oss på ski. Hundene likeså =) Nesten trist å se at man begynner å nærme seg hjem.

Hundene får masse sosialisering med en hannhund og ei tispe med begynnende løpetid.. Hannhunden er en veldig skjønn beagle som heldigvis ikke er for dominant slik at det går høvelig bra mellom han og Luke. Vi har også møtt på et huskeyspann. Lano hylte som en gal (han hyler jo alltid hvis det er noe), og Luke var ikke helt stille han heller. Huskeyene verken sa eller gjorde noen ting - og det var jeg svært misunnelig på. Slik at fremover skal vi i større grad trene på møter med andre hunder, spesielt på ski nå om vinteren. Skulle ønske det var like lett å trene på sånne ting på Ås som det er her. På Ås så skal alle med hund distansere seg, mens her går det virkelig an å samarbeide med folk. Jeg får vel også en ekstra glød når det gjelder hundetrening, for (trekk & jakt)hund er en mye større del av hverdagen her enn på Ås.

Jeg har dessverre glemt ledningen som overfører bilder til PC'n, derfor blir det ingen bilder denne gangen. Også har jeg vel ikke tatt så mange heller om sant skal sies.. Ha en flott uke folkens :)

Dyrespor i snøen!

Det beste om vinteren er jo se på alle dyresporene når man er ute på ski med hundene. Og kanskje man er heldig så ser man også noe vilt. Om sant skal sies ser vi nesten vilt hver dag; mest rådyr. I dag hadde vi besøk av tre elg i hagen og vi så to rådyr hoppene i snøen på jordet. På turen i dag langs bekken så vi fossekall og ravn, mens det var revespor på isen. En natt hørte vi rare hyl og hundene ble boffet og så ut vinduet. Kanskje var det rev eller kanskje gaupa.. Hvem vet? Det morsomte var når jeg skulle kjøre hjem ei venninne etter mitt andre kinobesøk på en uke (Avatar 3D), da så vi en 5 rådyr som hadde gått i dokk for natten. De ble uheldigvis skremt av bilen og ble litt stresset. Men de dro ikke langt unna der de skulle hvile for natten.

Og for alle de som enda ikke har vært å sett Avatar - do it! Bedre effekter får du ikke, i tillegg får man anti-krig/USA- og ta-vare-på-naturen moral, samt å lære seg om naturens egenverdi. Dette er en utrolig estetisk vakker film, som virkelig er verdt pengene. Kan minne om hvordan engelskmennene erobret Amerika for ressurser på bekostning av urbefolkningens måte å leve i naturen på. Bare at det skjer på planeten Pandorra, og lokalbefolkningen heter Na'vi. Litt annen "setting" med andre ord. Men det er jo dette som gjør filmen så utrolig bra!

Snø og vinter = frossen frostvæske!

Min kjære Space Wagon har feiret julen sin på Mega Vestby og heldigvis ble ikke bilen stjælt eller skada. Mye takket være kulden og snøværet, samt at det er vel ikke de store verdiene det er snakk om. Så kom dagen da vi skulle hente den - akk! Selvfølgelig startet den på første forsøk - litt tåler den da tross alt. Likevel virka ikke vifta i det hele tatt - verken kald eller varm luft. Noe var galt, og man kan vel si at frossent er et stikkord her. Vi fikk taua den hjem til oss heldigvis (tusen takk for hjelpen Guro og "Laffen") og plugga inn motorvarmern. Så nå får vi håpe at alt har tint - tvi tvi!

Temperaturen har mildnet litt og det har vært strålende sol og perfekt skiføre her. Hundene har storkost seg og det har jaggu jeg også. Godt å komme ut å lufte hue! Here are some pictures - tatt med det nye kompaktkameraet jeg fikk til jul av Lars (prøver han å omvende meg til fotoverden man tro - eller er han lei av å ta bilder til bloggen min...?):


Sterke Suzukien tauer Spacern.


Lano og meg på Kjenntjernet.


Vi fyker avgårde!


Oss i den lille rød hytta ved skogen.

Nytt år, ny lay-out.

Jeg ville ha litt forandring i lay-outen, derfor fikk jeg tak i en bakgrunn og ny mal. Må ha den litt for å se om jeg trives med det, før jeg eventuelt bestemmer meg for å ha det sånn. 

For de som kjenner meg, vet at moren min gikk bort lillejulaften. Det har vært tungt og jeg trur jula aldri vil bli den samme igjen. Skole, jobb og blogging, samt mye annet, har blitt nedprioritert til fordel for familien. Fra mandag av har jeg tenkt å komme tilbake til verden, dvs Vestby og starte "livet" igjen.

Hundene har det fint i kulden med soving foran ovnen. Potene blir noe påvirka av kulden ved at de er litt tørre, men ellers er alt fint.