Fire Historier

Historie 1: Pollenvann
Jeg har en veldig stor fasinasjon for vatn, elver, fjord og hav. Turene med hundene er ofte preget av dette. Så derfor gikk denne dagens tur til Pollenvatnet som er et naturreservat i Ås kommune. Her møtte vi blant anna megastore snegler (sjekk bloggen til Lars: http://larshemsing.blogspot.com/), grågås, rådyr og terner. Lano synes grågjessene var fine mens de stod i vannkanten og renset fjærene sine. På bildet under ser vi en blid og fornøyd Elisabeth som vandrer på stien sammen med en veldig flott pointergutt.


Historie 2: Uvenner
Luke er en tålmodig hund. Han blir ikke sinna selv om Lano biter han i ører, hode, bein, mage, jokker eller tar mest oppmerksomhet. Likevel her om dagen hadde Luke en noe dårlig dag og Lano var litt for innpåsliten, og Luke sa ifra med å bli litt sinna å glefse etter han. Lano ble SÅ redd og tørte ikke å se på Luke på mange timer! Han gjemte seg i egne rom og så helt forskrekka ut! Heldigvis ble de venner igjen på kvelden og begge sovna søtt inntil hverandre.

Historie 3: Ettermiddagstur til Hurum
Det er alltid godt å komme hjem til Hurum. Kjente fjes, veier og hus - og ikke minst strender. Det er noe eget med sjøsprøyt. Heldigvis blåste det mye denne dagen, så man fikk litt bølger. Lano var litt skeptisk, mens Luke hadde det bare fint vandra rundt mens han fant no pinner å gnage på. Det var litt dramatikk denne dagen også, da de hadde funnet, på nabostranden til den vi var på, en død mann som hadde falt av båten sin og blitt skylt inn til land.

Historie 4: En trist historie
Det var mer dramatikk som har skjedd på Hurum de siste dagene. Faren til ei av mine bestevenninner kjørte på en bil som kom ut av veien mens han kjørte motorsykkel. Han ble sendt rett til sjukhuset. Tilstanden hans er stabil, men ting er veldig usikkert. Dette er forferdelig trist, og det får èn til å tenke over livet litt annerledes enn det man vanligvis gjør. Jeg krysser hvertfall alle fingrene og håper og trur at han skal klare seg. Alle mine tanker er sendt ut til Hurum og familien - dette kommer til å gå bra!!

Kommentarer

Nå (trur jeg) at de som vil kan legge inn kommentarer, uten å være med i bloggspot =) Så venner og kjente, bare kommenter i vei nå ;) Hvis det ikke funker så gi meg beskjed!

Langhelg på Evenstad

Vi begynner historien torsdag morgen. Jeg er spent. Siste eksamen for semesteret skal gjennomføres. Skriftlig i faget vannressurser og vannforsyning. Jeg føler det gikk bra, og turen starter nordover til Evenstad. Vel fremme og enda rastløst i kroppen, durer Tale (hun lille med pumpehagla), Hekla, Luke, Lano og jeg opp til Berit. Der møter vi to svarte elghunder, Toya og Enja, der Toya er blind. Luke synes jentene var (litt for) søte, derfor måtte han gå i fengsel ett par ganger (dvs hundegården) slik at Toya kunne leke litt hun også.

Videre var Lano og jeg på sykkeltur, der vi tok igjen en irsk setter! Det ble en kort, men effektiv tur. Luke fikk sykkeltur med Tale, mens det ble skogstur med Lars og Hekla på meg. Deilig å gå med spisshund for en gangs skyld. Hekla er jo bare så fin! Luke og Lano lærte seg også å stå på kjetting. Noe som gikk overraskende greit.

Lørdag ble brukt på skytebanen, der vi skøyt med pumpehagle og vanlig hagle. Jeg ble kjempe stolt når jeg klarte å treffe leirdua med pumpehagla! Men den var litt stor for meg (som synes godt på bildet). Treffprosenten var dog ikke veldig høy, så får ta et par runder til på skytebanen før jakta kommer. Gleder meg til den dagen da jeg kan kjøpe meg egen hagle (ei lett ei) som jeg kan bli vant til :-) 17.mai gikk til avslapping, en skogstur og en is før vi satt kursen sørover til Ås igjen. Det er greit med litt fri innimellom, men det er godt å starte på igjen òg.

Eksamensperioden er herved i gang

Egentlig trives jeg godt som student. Jeg liker å lære nye ting, forstå naturen på en bedre måte, og selvføgelig skrive oppgaver. MEN, eksamensperioden kunne jeg ha vært foruten. Når man går opp trappen til rommet der eksamen skal foregå svikter knærne og man vurderer om man bare skal snu og løpe hjem fordi hjernen har stoppet å virke. Likevel fortsetter man opp trappen. Briste eller bære! Man ser faglærer og sensor sitte der. De vet at du er nervøs, og utnytter dette! De VIL ødelegge for deg! Hjertet dunker hardere enn etter 60 metern i gym, man svetter så fælt på hendene, og det blir ikke bedre når man må håndhilse med sensor når man har ekle, svette hender. Man sitter der og stammer frem noe man trur kan være logisk, mens sensoren sender deg urolige blikk og faglærer kør seg i pannen og rister på hodet. Og dette går man igjennom opptil flere ganger i halvåret! På grensen til mental tortur vil jeg si. Noen vil kanskje påstå at alt dette er frivillig. Jeg er uenig! For å kunne jobbe med det jeg har lyst må jeg gjennom denne horible eksamensperioden. Uff og gru! Heldigvis bare èn eksamen igjen for denne gang.

Håper at èn dag skal jeg bli sensor og da skal jeg være den snilleste sensoren noen gang, og hjelpe studentene så godt som overhode mulig. Gi de brus og spørre om det går bra, og hvis studenten har glemt ett ord skal jeg si 1. bokstaven, kanskje 2. bokstav òg. Klappe de litt på skulderen og gi de en klem på vei ut og si at dette går bra. Kan man utdanne seg til sensor mon tro?

Sykling

Lars har fått i oppgave å sykle med Lano. Jeg prøvde her forleden en liten tur, men han var litt skeptisk og hadde en trang for å komme foran hjulet. Ikke særlig lurt! Lars festa springer'n til sin sykkel og syklet først med Luke bortover. Jeg gikk med Lano. Han synes ikke det var artig å se storebror sykle avgårde, og det sa han klart i fra om! Lars og Luke kommer tilbake og vi bytter hund. Lars og Lano får en fin start bortover strekka, men så plutselig ville Lano foran hjulet, og Lars prøver desperat å hindre det. Det ender med at Lars faller over sykkelen (han brukte hjelm!) og Luke og jeg begynner å løpe til de. Heldigvis tar det ikke lange tida før Lars er på beina igjen og fortsetter turen. Da han kom tilbake til meg etter en liten stund hang tunga som et slips, mens halen vifta frem og tilbake. MORRO! Vi bytta hund igjen, siden Luke må ha en lengre tur, og om igjen var det forferdelig å se storebror løpe avgårde, og en ny runde med hyling for at alle skulle få med seg det.

Aldri helt fri

Som student får man aldri helt fri. Selv på 1. mai. Heldigvis har jeg ikke eksamen 18. eller 19. mai i år slik at 17. mai kanskje bli fridag. Men kjenner jeg meg selv rett blir nok det ikke fridag heller. Men håper at de fleste går i tog, slik at jeg kan ha skogen for meg selv.

Det går bra med hundene; Lano går på antibiotika siden han har litt øyevondt. Han produserer litt lite fuktighet/tårer i øynene slik at han fort kan bli litt betent. Spesielt om sommeren, når det er mye sand som han selv blåser opp i ansiktet når han går rundt å snuser. Derfor må han ha saltvannsdråpe-drypp gjennom hele sommeren. Men det er ikke jo så farlig. Kunne ha vært værre =) Luke har blitt joggekompisen til Magnus, en som Lars bor med, også fra Valdres. De løper og styrer rundt på hele Ås. Artig! Vært litt på joggetur med Luke jeg også, og Lars med Lano. Men vi har ikke helt fått "jogga inn" Lano enda, så han snuser og løper litt her og der. Men tror hundene liker det - virker sånn på de ;)

Nei, nå kaller pensum i elve- og innsjøøkologi på meg. Bare 10 dager igjen til eksamen!!