Det trist å se at Norge ikke anerkjenner hvor viktig det er å ha levedyktige bestander av brunbjørn (sammen med Sverige og Finland). Vi spiller en viktig rolle i bevare arten, men vi vil ikke ta på oss den rollen.
Figure 1. Present
distribution of brown bear in Europe. S = Scandinavia, NE = North Eastern
population, C = Cantabrian population, P = Pyrenean population, ADP =
Alps-Dinaric-Pindos population, CM = Carpathian Mountain population, SP = Stara
Planina population, RR = Rila-Rhodope population.*
I Norge synes det å være (landbruks)politikk som gjelder, ikke forskning. Sesongen 2013/2014 har vært et år hvor mange av våre rovdyr har gått tapt. For ulven sin del er det snakk om 40-50 % av bestanden. Gaupejakta har ei jaktkvote som er 20-30 % av bestanden. Jerven har jeg ikke helt oversikt over, men sikkert ikke mer oppløftende statistikk der heller. Vi må huske på at rovdyra er K-strateger. De er store, føder relativt få avkom, lang drektighetstid osv. Med andre ord: å redusere bestanden kan ha alvorlige konsekvenser på lengre sikt (det er kanskje det som er hensikten..?). Ikke les dette som at jeg er totalt i mot rovdyrjakt; det jeg reagerer på er det store uttaket og uklar langtidsforvaltning av rovdyra fra statlig hold. Enten må vi ha levedyktige bestander eller så kan vi feige ut og overlate forvaltninga til andre.
Jeg kan forstå fortvilelsen av å finne rovdyrtatt sau og hund. Det er ikke et gledelig syn, på ingen måte. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det sleppes store 70 kilos søyer med lam på fjellet i god tro. Dødsårsakene er mange, ikke bare rovdyrtatt sau. Jeg tror også at utmarksbeite og rovdyr kan fungere sammen, til en viss grad med gitte forutsetninger. Et godt avlsarbeid, gjeting av ulike slag og gjerder har visst seg å være effektive. Mye tyder på at bønder som tar hensyn til at det er rovdyr i regionen, mister mindre sau. Selvfølgelig er det unntak og et eller kanskje to år kan man være uheldig. Det skjer. Men den økonomiske usikkerheten gjelder i alle arbeiderklasseyrkene. Det er ikke lett for eksempel å være industriarbeider i Norge for tiden heller (har det noen gang vært?). ....Ja, min familie har jobbet i industrien/gruva samtidig som de dreiv småbruk....
Det er mange argumenter i mot mye av det jeg skriver her. Et blogginnlegg skal ikke være så omfattende at hvert og ett argument skal gås grundig inn på. I mine øyne er det synd at spriket mellom rovdyrforkjempere og rovdyrmotstandere øker. Folk i bygdene veit hvem som er i mot og hvem som er for. Man velger omgangskrets ut i fra om man er for eller i mot. Er ikke det litt trist? Hvordan kan man da diskutere og få fram ulike momenter fra hver side av saken? Vi kan ikke løse dette uten at en av sidene rekker ut ei hand til den andre og spør om samarbeid isteden for å hetse hverandre. Jaja, man får leve i trua....
“the real problem [of wildlife
management] is not how we shall handle the [animals] … the real problem is one
of human management. Wildlife management is comparatively easy; human
management is difficult ….
* Figuren er hentet fra et omfattende litteraturstudie jeg gjorde som student på UMB. Jeg samlet sammen litteratur fra hvert land og hver bestand, prøvde å finne ut bestandstall, utbredelse, bjørnens historie og aktuelle konflikter i de ulike landene. Jon Swenson og Andreas Zedrosser var mine vedledere (fremste bjørneforskere i Norge og kanskje Europa?)