Hannbikkje vs tispe!

Dette er en evig diskusjon, men dessverre har jeg ikke tenkt å ytre noen meninger, bare fortelle en liten historie.

Luke er selve symbolet på hannbikkje og maskulinitet. Lano.. njaa..njoo.. har vel ikke helt bytta fil, kjører kanskje på den gule stripa. Han har jo hatt sine perioder der Luke har vært ufrivillig jokkekompis, tålmodig sådan, men i dag var det nok. Min teori er at det bunner ut at Tale sin Hekla har hatt/har løpetid og dette trigger jo diverse mannlige kjønnshormoner, selv hos Lano. Luke har lekt Ghandi, som vil si at "jeg gidder ikke å spise før jeg får se Hekla". Åh tro meg, Hekla og Luke har ikke møttes, men Tale har vært på besøk med Hekla i bilen (også tisset hun litt i hagen) og det var visst nok for hormonene til å løpe løpsk. Så Luke har nesten ikke spist på to dager og sporadisk før det og Lano prøver seg på Luke; en tikkende bombe. Så i dag, sent i kveld, hadde de et lite oppgjør. Mest lyd og jeg fikk stoppe bare med stemmen. Putta Luke i buret og sjekka Lano for sår, ingenting heldigvis og begge roa seg ned. Fôra de og lufta de en snartur og da var de perlevenner igjen. Kanskje hjalp det at Luke fikk i seg litt mat? Han blir ofte gretten hvis han ikke får i seg nok. Men hvem blir ikke det?

(Jeg tror også at min teori kan ha en underteori som handler om kos. Kanskje Luke var sjalu for at jeg akkurat hadde kost med Lano? Selv om jeg hadde kost med Luke før det.. hmm.. Lano kunne gjerne kost hele dagen og det er ofte han som ikke liker at jeg koser med Luke).

I denne historien er det flere moraler, og jeg sier ikke at tisper er best, bare at det kan være utfordrende i noen sammenhenger å ha hannhund. Men det skal også sies at det ikke er så ofte vi møter klare løpetisper. Det viktigste nå er at de begge ligger i hver sin krøll å sover stille og fredelig, som venner! God natt folkens!

Blomster-Eli part 2

Noe husmoremne er jeg ikke. Likevel har jeg stadig nye husmorprosjekter. Her om dagen prøvde jeg å sy på symaskinen jeg arva av mamma. Men saken var at jeg skulle sy i stretchtøy og da funka det jo ikke. Er det noe som heter stretchtråd? Også var jo undertråden og den over hvit og det går jo ikke på svart tøy. Så jeg sydde på en sliten gammel t-skjorte. Frem og tilbake og i buer. Så ble jeg lei.

Derfor måtte jeg finne på noe annet, og jeg er som regel flinkere med levende ting enn døde ting, og valget falt først på en plante kjøpt på Rema1000. Den måtte jo ha en venn så da investerte jeg liksågodt i en dinosaurplante fra Bauhaus. Den kalles riktignok ikke en dinosaurplante, men den gav meg assosiasjoner til sauropodene (langhalsene) som går i en sump. Dinosaurplanten er glad i varme, sol og vann så den får stå ute hver dag, men tas inn hver kveld. Rema1000 planten derimot er ikke så glad i vind og trekk så den får bare luftes innimellom. Vi får no se hvordan det går med disse to fremover. Vil de overleve vinteren?
(PS: No' fotograf er jeg heller ikke, så dere får unnskylde meg for disse bildene som er tatt en sein mandagskveld).

En ny investering!

Man kan aldri få nok duppedingser til hundene og det siste innkjøpet var en Pawtrekker. Den ble kjøpt i sommer en gang og har blitt brukt flittig på svale sommerdager i Vang, på Hurum og her i Vestby. Det er utrolig gøy og her er en film som Lars har satt sammen fra to av turene våre. Fra første film er vi litt for nært redet til denne fuglen og den blir litt sint og hundene blir ukonsentrerte. Det er lov å gjette hva slags fugl det kan være :) (kanskje kjenner du den igjen på lyden..).

Leonardo DiCaprio feber?

Titanic .. Shutter Island .. Inception - Leo har forandret seg mye de siste årene fra å spille flørtende roller med gutteaktig sjarm til å bli et kvalitetstempel. Hans siste filmer er rett og slett veldig bra. Shutter Island - en utrolig spennende thriller med en slutt man virkelig ikke kunne forutsi (som regel kan man jo det). Jeg har enda ikke sett Inception som går på kino i disse dager, men den skal sees. Likevel må de sies at filmen han slo igjennom med, nemlig Titanic, ikke er noe dårlig film med sine 11 Oscar. Og det er også den største maritime krisen på 1900- tallet i fredstid; der antall døde nærmet seg 1500 mennesker (tallet varierer mellom ulike kilder). Rundt 700 overlevde. Det er en tankevekker i seg selv, og jeg syns James Cameron har illustrert tragedien godt, selv om mange mener den ikke kan sammenlignes med den eldre versionen fra 1958 med tittelen "A night to remember". Det er også en version fra 1943 som egentlig var en tysk propaganda film. Bad stuff guys..

Når jeg ser film bruker jeg i stor grad å følge enten skuespillere eller regisører. Da blir ikke en film bare en film, men man ser helheten i filmene og hvordan type filmer hver skuespiller eller regisør liker å jobbe med. Noen eksempler jeg har er bl.a. Tim Burton og Johnny Depp (Depp spiller jo i nesten alle kjente Burton filmene, selv om ikke alle er like bra eks. Alice i Eventyrland), Ewan McGregor, James Cameron, Hugh Jackmann, Nicole Kidman osv.. Men noen ganger finner man gullkorn utenom de største stjerne også!


Man kan vel forstå hvorfor publikum (Les: tenåringsjenter) likte å se Leo på lerretet.. Det er 13 år siden Titanic og nå har han et mer voksent publikum (Les: tenåringsjenter + 13 år). Foto: gradering.org og reelmoviesnews.com

Toppturer

Det er ikke bare Lars om har vært toppturer, jeg også har vært på et par og prøvd meg på en. Den jeg prøvde meg på var Uranostind (2157 m.o.h.), men pga tett tåke, kun 300 høydemeter ifra toppen måtte vi snu. Men forhåpentligvis vil fjellet stå der en stund til slik at jeg får en ny sjanse.


Jeg gikk bakerst i taulaget og kunne til tider ikke se fremstemann. Da er det fornuftig å snu!

Etter nedturen av å ikke komme opp på Uranostind måtte jeg jo bestige et fjell for å få opp selvtilliten, og da var Hugakollen (1132 m.o.h.) et godt og enkelt alternativ. Lano bærte kløv med ca 6 kg og vi hadde stålende utsikt. Vi møtte også en hanhund som Lano fikk hilse på.

Men Luke måtte jo også få topptur så han fikk være med på Grindafjell (1674? m.o.h.) som var ganske tøff for hundene (Milo var også med) med en del ur. Men de klarte seg bra, men hadde jeg visst at det var så mye ur ville jeg nok ha revurdert.

Vang har mange muligheter for friluftsfolk og det er veldig mange muligheter for hundefolk også :) Nå skal jeg se hva Hurum og Tofte har og by på - kanskje blir det Tofteåsen med en noe mer beskjeden høyde (202 m.o.h.) som må bestiges neste gang!