Luke er frisk!

Luke har blitt frisk; ikke spydd på 2 netter nå og humøret har kommet tilbake. Selv om han fortsatt må være i ro, kan Bin Lano få plage han noe mer enn tidligere. Luke har selvfølgelig blitt veldig tynn, men det ordner seg når han blir fôra med høyeffektiv fôr.

Her er en link til en litt artig sak fra Birkebeinerløpet. Glad for å se at det ikke bare er mennesker som er tillatt i løpet :)

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6783099

Spysjuka

Stakkar Luke har blitt sjuk. Kaster opp og kaster opp. I flere netter på rad nå. I går ville han ikke ha kveldsmaten sin, og det er absolutt ikke vanlig for han. Så i dag har vi vært hos dyrlegen og tok blodprøver og en sjekk. Han har gått ned en-to kg, men heldigvis ingen feber. Svaret av blodprøven får vi på mandag. Sannsynligvis har han spist etterelleranna som han ikke har tålt (lurer på hva det skulle ha vært!). Han skal faste i dag (og være i ro - alle pøbelstreker fra Bin Lano blir stoppet), og vi har kjøpt spesialfôr som han skal få i morgen. Han var også litt dehydrert, derfor fikk vi med en sprøyte som vi skulle fylle med vann å gi han. Og jaggu, det var stas. Han er vant med "sprutevann" i fra sykkelturene våre så kan være at han fikk gode minner. Alt i alt kostet dyrlegen 1600 kr - nok et innhakk i studentøkonomien. Kanskje forsikringa dekker noe...?

Vår første jakt med Lano

Som alle vet er det lite ryper i fjellet i år. Av den grunn prøvde Lars og jeg ut hundene i skogen etter orrfugl. Vi hadde ikke veldig mange sjanser og så såvidt litt fugl. Men det var utrolig gøy å se de hundene jobbe, og se når de fikk fugl i nesa. Og ryktene sier at Lars og Lano fikk ei rype i dag. Sjekk ut disse bildene:


Alltid tid til en pust i bakken!


Lano finner veien over myra.


Kjedelig å slappe av for mye.. Vi vil springe!


Så godt å klø seg i lyngen!

Hovedutferd

Å dra på hovedutferd er et must for alle masterstudenter på Ås. Vår tur gikk til Vest-Agder. Ja jeg har vært i Kristiansand og kjørt gjennom fylket ene gangen jeg skulle til Kongeparken som russ. Ellers var fylket ukjent for meg og jeg var faktisk litt skeptisk. Jeg så for meg skjærgård, strand og hytter. Og det stemte jo til en viss grad, likevel ble jeg svært positivt overrasket over fjella (eller heiene som var det lokale navnet). Jeg anbefaler sterkt hvis dere skal til den delen av landet å reise opp til innlandskommunene (Sirdal f.eks.) å komme dere opp i høyden.


En elghund grå og jämthund var også med på turen i fjellet.


Gjengen på tur.


En steppe.


Ei søye med sine to lam på bekkevandring (strømmen var for stri at de klarte å komme over).

Som i mange andre innland har det også vært gruvedrift i Vest-Agder. Tettstedet som nå er fraflytta var en gang et stort samfunn helt avhengig av gruvedrifta. Jeg fikk jeg sterke assosiasjoner til Sulis.


Ei av vognene de brukte.


Gruvebygning og bussen vår.

Selvfølgelig ble det også tur til kysten. På turen så vi denne:


Forslag til hva dødsårsaken kan være?


Her på Lista skulle vi egentlig lære om botanikk.. De avlange, fargerike manetene vekte større interessen hos Håkon og meg. Forklaringen er nok vår interesse for det akvatiske..

Mer sau og fisk, og litt oppmuntring

Den siste måneden har ting gått unna! Luke og Lano har vært på en strømming til, uten at noen av de brydde seg om sau og dermed ingen strøm :) Det er det beste. Flere reagerer at man skal strømme hundene sine mot sau. Jeg tror selv at det kan finnes andre (bedre) metoder som å slippe valpen inn i sauefjøset å la han bli skremt. Jeg har gått gjennom områder med sau der verken jeg eller hund skal gi sauen oppmerksomhet. Vi later som den ikke er der (jeg har lagt merke til er at sauen i seg selv ikke er så spennende, men sauebjella). Jeg håper og trur at dette har bidratt til at det har gått så bra på strømminga som det har gjort. Jeg forstår reaksjonene hos folk, men jeg ber også at de må forstå meg, som har to jakthunder som kan dekke store områder over kort tid (i tillegg til at flere grunneiere krever at hundene har sauerenhetsbevis).

Over til masteroppgaven og ørekyta mi. Høsten har kommet til Heimdalen, bjørka har begynt å gulne, lyngen har begynt å bli rød, ørreten har begynt å bli gyteklar og været har satt sine spor i kroppen min. Jeg var litt pjusken før jeg fôr til fjells og etter noen dager med greiing av garn i regn og vind kom fiskeinfluensan (ja du leste riktig!). Så nå er jeg tilbake i Vestby, noen dager før enn planlagt, og er litt nedfor for at jeg måtte ned tidligere. Alltid kjipt å være en "giopper" men enten så har jeg nok datamateriale, ellers reiser vi opp en gang til. Dette gir meg hvertfall mer inspirasjon til å gi alt og litt til på oppgava!

Nå er det nok pjatt fra min side - disse to bildene kan muntre opp de fleste :)


Dette er jenta som jeg har blogget om tidligere fra Elverum


Morro!!

Møte med sau

Heldigvis under kontrolerte former. I løpet av sommeren har vi støtt på sau (hundene i bånd selvfølgelig), som ikke er så unormalt i den norske utmarka i denne årstiden. De fleste gangene har det gått veldig bra. Sauene er rolige, og hundene bryr seg ikke, men likevel virker det som om de reagerer mer på bjellelyden enn selve sauene. Og vi hadde èn episode der de virket litt for ivrige, og derfor bestemte jeg meg for å teste de på sau. NJFF ble kontaktet og jeg fikk avtalt møte i dag der flere bikkjer skulle testes. Problemet i dag var dog ikke sauen, da verken Luke eller Lano reagerte på de. De var stort sett redde og Lano prøvde å leke og bjeffe litt på de, så han fikk ett støt, mens Luke ingen. Problemet var de 2-3 tispene med løpetid! Luke ble superstressa (og han merket sikkert at jeg òg var litt stressa mtp at de andre var erfarne hundefolk (mannfolk) godt oppi åra..) så ting var egentlig ugreit. Derfor har jeg tenkt på å kastrere Luke. Det er jo trist òg, for han har vedig gode trekkgener fra Sverige, og han er en smart og dyktig hund som lærer fort. Får tenke tenke på det, og hva slags andre effekter en kastering har. Kanskje noen huskeyeiere kan være interessert i å bruke Luker'n i avl..? Uansett, nå er begge hundene halvveis for å bli sauereine for dette året, og vi får håpe de slipper særlig mye strøm.

Jakt & Fiskedager i Elverum

Det har blitt noe lite aktivitet på bloggen i det siste. Jeg har vært på feltarbeid til masteren en uke, langt utenfor internett og mobildekning. Så har jeg vært en natt på Hurum hos Jane og opplevd litt Toftesommer, før nesen ble satt nordover til Østerdalen og Evenstad der jeg hjalp til på et skogsfuglseminar. Hjalp til i den forstand at deltakerne fikk nytrakta kaffe, god mat og drikke. Dagene var lange, men utrolig godt å være tilbake. Jeg trives så godt der oppe; med kjente fjes med tilhørende samtaler/diskusjoner som man i bunn og grunn har hatt tusen ganger før, men aldri går lei. Hvem kan egentlig bli lei av å snakke om hund, rovdyrforvaltning, trusler i norsk natur og ikke minst fiskeforvaltning? Forstå det den som kan.

Neste stopp ble Elverum. Lørdag gikk med til en klassisk konsert med blant annet Hemsing-søstrene. Utrolig flinke til både å spille fiolin og underholde. Selv om min kunnskap om klassisk musikk stort sett begrenser seg til det jeg har lært om Mozart, Haydn, Bach og Bethoven på grunnskolen var det artig å oppleve noe så annerledes enn det jeg er vant til (les litt lenger opp om blant annet hund og rovdyrforvaltning..).

I dag dro vi tidlig til Skogbruksmuseet for å rekke et valpeshow for fuglehunder. Mange fine hunder, men litt kjedelig i lengden så da var det mer spennende å passe på Liv Jørunn, ei 13 måneders gammel jente som er utrolig. Vi så på de to store bjørnene og koste oss veldig! Vel hjemme hos hennes foreldre Ingrid og Stein, fortsatte leken og vet ikke helt hvem som koste seg mest.. Søtere unge skal man lete lenge etter! Lars tok selvfølgelig bilder så de kommer etterhvert. I morgen durer hundene, Space Wagon og jeg ned til Ås - snart starter et nytt semester!