Leger uten grenser?

Tydeligvis ønsker noen allmennleger å sette ei grense for selvbestemt abbort hos kvinner.

De fleste som tar abbort er unge, de er mellom 18-24 år.

Jeg synes at jenter fremstilles som sexgale vesner som ikke har kontroll på (under)livet og derfor bruker abbort som prevansjonsmiddel. Ja, det er mange jenter og kvinner som tar abbort, men som alle vet må det en gutt/mann til før befruktning kan skje. Det er nemlig to om det. Eieren av sædcellen er ute av diskusjonen.

Det er mange grunner til at jenter/kvinner tar abbort; mange av grunnene er like aktuelle i dag som før.

Samvittigheten til legene, bunner ut i religiøs tro for de alle fleste (jeg lurer på om de også er menn?). Jeg synes det burde bunne ut i den jentas eller kvinnens ønske (evt. i samråd med barnefaren). Mange kvinner har kjempet før oss. Mange har dødd av forsøk på selvgjort abbort. Jeg er redd for at leger som har reservert seg, får en jente/kvinne på samvittigheten istedenfor. Kanskje ikke av en selvgjort abbort, men av psykiske lidelser som vil komme av å møte motstand hvor man skal møte forståelse og trygget. Et legekontor er en av de stedene der man føler seg mest sårbar.

Fortsett heller arbeidet med å lage trygge p-piller, fremme bruk av kondom og et holdningskapende arbeid hvor et trygt og sikkert seksualliv er i fokus. Å reservere seg for abbort er et steg i feil retning, ikke bare for kvinnesaker, men også for allmennlegepraksisen.