Lykkepille med pels

Noen dager er litt mer slitsomme enn andre. Da er det godt å ha en Luke som gjerne vil gå på skitur, som gjerne vil ligge i sofaen og som gjerne vil ha klapp og kos.

Det er ikke jeg som skjemmer bort Luke, det er han som skjemmer bort meg :-)

Leger uten grenser?

Tydeligvis ønsker noen allmennleger å sette ei grense for selvbestemt abbort hos kvinner.

De fleste som tar abbort er unge, de er mellom 18-24 år.

Jeg synes at jenter fremstilles som sexgale vesner som ikke har kontroll på (under)livet og derfor bruker abbort som prevansjonsmiddel. Ja, det er mange jenter og kvinner som tar abbort, men som alle vet må det en gutt/mann til før befruktning kan skje. Det er nemlig to om det. Eieren av sædcellen er ute av diskusjonen.

Det er mange grunner til at jenter/kvinner tar abbort; mange av grunnene er like aktuelle i dag som før.

Samvittigheten til legene, bunner ut i religiøs tro for de alle fleste (jeg lurer på om de også er menn?). Jeg synes det burde bunne ut i den jentas eller kvinnens ønske (evt. i samråd med barnefaren). Mange kvinner har kjempet før oss. Mange har dødd av forsøk på selvgjort abbort. Jeg er redd for at leger som har reservert seg, får en jente/kvinne på samvittigheten istedenfor. Kanskje ikke av en selvgjort abbort, men av psykiske lidelser som vil komme av å møte motstand hvor man skal møte forståelse og trygget. Et legekontor er en av de stedene der man føler seg mest sårbar.

Fortsett heller arbeidet med å lage trygge p-piller, fremme bruk av kondom og et holdningskapende arbeid hvor et trygt og sikkert seksualliv er i fokus. Å reservere seg for abbort er et steg i feil retning, ikke bare for kvinnesaker, men også for allmennlegepraksisen.  

Løse gordon settere

Nordmenn er full av fordommer. Vi har fordommer mot ikke etniske nordmenn, men mest av alt har vi fordommer mot hverandre. Nordleninger har fordommer mot "søringer", bønder har fordommer mot byfolk, og selvfølgelig omvendt. Jeg lurer på hva som er greia med det? Er det ikke litt smålig? Nordmenn er ekspert på å dømme hverandre ut ifra hvor folk er fra. Det første folk spør om etter de har blitt presenter er hvor de er fra. Nå tror jeg ikke at det nødvendigsvis er negativt, men vi får et inntrykk av hverandre ut ifra hvor vi er fra. Nordmenn er ofte stolte av hjemplassen sin selv om den heter Bjølsen, Toten, Sulitjelma eller Tromsø. Det er en egen stedsidentitet som er sterk her.

Hvor du er fra påvirker også hvordan type friluftsliv du driver, hvert fall hvordan type friluftsliv andre tror du bedriver. Er man fra Oslo Vest er det selvfølgelig ny-preppa løyper med pulsklokka som prøver å holde følge! "Snart er det jo birken"! Gjerne med en løs gordon setter som man egentlig ikke har tid til å passe på som virrer rundt.

Er man fra flatbygden driver man ikke "ordentlig" friluftsliv. For "ordentlig" friluftsliv er kun i brattefjellsider langt unna folk og fe! Det er der vinden blåser så hardt at det er kun "ordentlig" fjellfolk som klarer å stå i mot og takle det her! Alle andre er pyser!

Er man søring så syter man bare det blir minusgrader for det er kun ekte Finnmarkinga som lever i og av naturen! Det er en evig kamp mot naturen så langt mot nord. Men vi holder ut!

Dere har kanskje hørt noen av de her? Følt selv på noen av de her? Jeg må bare si, med bakgrunn i at jeg har bodd mange plasser i Norge, at oftest så drives friluftsliv på ganske like kår her i landet. Og folk går på ski både i og utenfor løyper, høyt og lavt, i både sol, vind og ruskevær. Få nordmenn, uansett hvor de er fra, dør i naturen (sett bort fra skred).

Men det med Oslovest-folk og gordon settere er jo sant da ;-)

Her er en amatørfilm fra dagens skitur: 

Hundekjøringskarriere?

Den første snøen har lagt seg her på Ås. Det går såvidt ann å gå på ski, men det er på kanten. Og iallefall ikke med hund! Likevel har jeg noe brennende inni meg - jeg har såå lyst til å kjøre hund! Luke begynner å bli eldre; ikke helt den samme "gøtset" som tidligere. Luke har vært en svært god trekkhund. Han har det fortsatt i seg, men klart at både kreft og alder har hatt og har sin påvirkning.

Luke og jeg på vår første tur. Vi er i Sulisfjellan rundt påsketider. Her var han omtrent 6 mnd (2006). Legg merke til nybegynnerutstyret. Dagen etter kjøpte vi vår første nomesæle, magebelte og strikk. Da gikk det bedre!

Med disse tankene i hodet har jeg begynt å drømme meg litt bort. En hund til kanskje? Sånn etter hvert, kanskje til høsten? Jeg ser bilder av mange hunder foran en slede og ønsker det var meg. Jeg vil oppgradere til å kjøre med slede! Jeg vil ikke ha AH-spann. Fuglehundspann er mer elegant i mine øyne og jeg vil også kunne trene og drive jakt. Og foreløpig tenker jeg kun 2-spann. Skal man ha pointer må den jaktes med, og jeg jakter ikke nok til å forsvare flere hunder! Får jeg en hund til ila. 2014 vil jeg fortsatt ha tid å kjøre inn den hunden med Luke og kanskje har en litt halveis sesong med en unghund og en snart pensjonist sesongen 2014/2015. Høsten 2015 vil hund nr 2 ha sin første ordentlige jaktsesong med påfølgende trekksesong 2015/2016. Så kommer kanskje Luke til å gå bort et sted mellom 2016-2017 (men det snakker vi ikke om), slik at en ny hund kommer inn kanskje rundt da.

Tinka, Luke og jeg på en "sliteuthundene-tur" ved Husvola i Østerdalen (2006/2007).

Her har søteste Lano kommet inn i bildet (sjekk det fjeset!). Dette er hans første innkjøringstur og selvfølgelig i Østerdalen (2008/2009)

Hvordan passer dette inn i doktorgradslivet? Det er jo utfordringen, selvsagt. Det vil bli litt reising med jobben, trolig mer enn det som har vært hittil. Men det ordner seg! Det hjelper jo hvis sivilstatusen holder seg, noe jeg har tru på :-) Doktorgradslivet gir jo også noe fleksibilitet, som er fordelen. Det kan til og med gi fleksibilitet med tanke på bosted. Det er ikke sikkert at jeg behøver å bo på Ås siste året (altså 2016) som skal være skriveåret. Da har jo nyhunden blitt 1 - 1 1/2 år. Det går bra det.

Lano og jeg på Kjenntjernet i Vestby (2009/2010).

Er det noen sterke innvendinger? Luke, hva sier du? "Så lenge du ikke blir mer glad i nyhunden enn meg så er det greit".  OK, men da sier vi så! :-)

Det kan aldri bli for varmt!

Jeg tror Luke liker veldig godt at det er kaldt inne for det er det god varme i peisen :-)

Med blanke ark og nye fargestifter

Julen er (heldigvis) over og jeg er godt i gang med et nytt år, nytt semester og ny giv! Nyttårshelga var jeg så heldig å kunne feire på fjellet. Ski- og sparkturer med både en og to og tre hunder. Luke og jeg storkoste oss! Det er dette vi er skapt til å gjøre. Trur du det finnes en lønna 100 % stilling hvor arbeidsoppgavene var å kjøre hund? :-)

Appropo jobb, som jeg nevnte er det nytt semester og studentene mine har kommet tilbake for å lære mer pedagogikk og naturfagsdidaktikk. Å undervise er nesten på lik linje med hundekjøring! Og det er vel lettere å få 100 % lønna stilling med å undervise!