Et av mine nyttårsforsett er å bli sterkere, så nå har jeg begynt å trene. På søndag bar det i svømmehallen, og i går var jeg på Zumba og BodyBalance. Høres flott ut ikke sant? Jeg var jo fortsatt støl etter svømminga og stilte opp i håndballshortsen min på en trening der alle går i tights og singlet. Men jeg var klar for Zumba. Jeg skjønte fort at dette kom til å bli en utfordring! Man måtte vrikke på rumpa samtidig som man måtte skyve frem høyre skuldren mens man gikk til venstre i salsatrinn. Uff! Da følte jeg meg virkelig som en nordmann! Stiv som en tømmerstokk og null koordinasjon; hvordan skulle dette gå? Etterhvert ble det ganske komisk, men jeg holdt ut og prøvde å vrikke så godt jeg kunne til timen var over. BodyBalance gikk bedre. Dette er en blanding av pilates og yoga og kanskje en ting til. Altså mye strekking og veldig mye stillestående styrketrening. Dette er veldig god trening og det må følge med stølhetsgaranti! Men det er jo litt flaut når godt voksne damer bøyer og strekker i alle kanter, mens jeg såvidt klarer å rette ut knea! Nevnte jeg at jeg var stiv som en tømmerstokk? Så et nytt nyttårsforsett må være å bli mjukere! Hvertfall litt!
På vei hjem fra treninga (etter å ha vært en god stund i badstua) kjører jeg på skogsbilveien hjem til oss. Plutselig ser jeg no rart. Først trudde jeg det var ei røy, men det stemte lissom ikke helt. Også ser jeg at fuglen har ei skjære i klørne sine. Jeg bremser ned og fuglen setter seg ned i veien med byttet sitt under seg. Det er ei ugle. Middels stor; det må være en kattugle! Vi sitter lenge å ser på hverandre. Radiomannen snakker og spiller musikk, mens jeg ser på ugla som beveger hue rundt, og er tydelig usikker på situasjonen. Jeg får litt dårlig samvittighet og starter å kjøre sakte for å skremme den slik at den fly hjem til seg. Den flyr med skjæra, og jeg kjører etter med et håp om å se hvor den flyr hen. Men ugla lander på nytt, bare noen få meter foran bilen. Ugla letter fort igjen, men da legger den igjen skjæra. Jeg kjører de få meterne hjem til meg og håper at ugla ikke er skremt for mye til å komme tilbake for å hente nattmaten sin.
