Pusen måtte avlives

Livet går som det må gå, og for pusen endte det her. Etter en periode med sult og dehydrering, begynte mamman til Lars å fôre pusen. Men så ville den ikke ha mer mat, og pusen fikk komme inn. Fortsatt slapp, måtte pusen til samme dyrlege som Luke var hos, og han sa at pusen trolig hadde fått galle(stein?) og det beste var å avlive den. Dette var trist, for pusen var en så hyggelig og snill pus som kunne ha bidratt positivt i noen menneskers liv. Men, noen ganger blir det bare slik, og vi prøvde så godt vi kunne. I allefall slipper den å ha det vondt noe mer.   

Kosestund ute på sparken.

"Åh, dette var godt!"

Puseklem

I Vang fant vi denne:

En søt pus, som nærmest var desperat etter kos. Pusen har slått seg til ro på komposthaugen til foreldrene til Lars. Vi fikk skrevet noen lapper for å henge opp omkring i bygda i håp om at eierne kjenner igjen katten og vil ha den igjen. Hvis ikke, får man prøve å gi den bort. En så fin og trivelig katt fortjener å få et godt hjem. 

Løpende ulykke

Etter en helg på Filefjell er nå Lars og jeg i Vang. Det har jo vært nydelige forhold, og i dag skulle vi dra på sparktur langs veien istedet for skitur for variasjonens skyld. Også får man jo litt mer sledefølelse med spark. Godt i gang på en kjempefin tur, og vi aner fred og ingen fare, så kommer det en hund ut fra ene oppskjørselen til et hus. Uten bånd, og ingen eier å se. Luke er jo som han er, og vil forsvare han selv og Lano. Den andre hunden, ville forsvare område sitt i veien mot andre intrengere som vil si hanhunder. Lars er rask med å få Luke unna, men den andre hunden hadde vært kjapp og fått et bitt over høyre forbein. Det ble fire hull etter sannsynligvis hjørnetennene, som alle måtte sys. Hos dyrlegen fikk han full narkose, også ville han ikke våkne igjen. Men dyrlegen mente han ville våkne og vi reiste derifra. Men så, ble jeg livredd. Jeg klarte ikke å kjenne hjertet slå eller se at han pustet. Jeg vil ikke miste Luke også! Men heldigvis spilte hjernen min meg et puss, og han våknet sakte men sikkert igjen. Neste gang skal jeg si ifra at Luke reagerer sterkt på narkose (vi får håpe vi slippet dette en gang til).  

Jeg ble jo en smule irritert av dette, så jeg gikk jo med en gang til huset og eieren var heldigvis hjemme. Jeg fortalte rolig hva som skjedde, og opplyste om at tilsyn med hunden når den går ute i hagen, evt løpestreng kan være en god idè. Eieren la seg helt flat og jeg fikk telefonnummeret til henne, i håp om at hun vil være med å dele på veterinærutgiftene.. Er ikke det rimelig da? Også er det ikke bare fysiske skader, men også Luke sitt forhold til andre fremmede hanhunder fremover. 

To av sårene på venstre side av foten.

To av sårene mot høyre.

Her sys det.

Vel hjemme har han begynt å kvikne litt til..

..men fortsatt slapp.

Blinkskudd

Luke - en vinterhund :)

Sledetur

Jeg har blitt sjuk - igjen! Eksamen er i morgen og jeg er en smule fortvilt. Bad luck! Heldigvis er det hjemmeeksamen og kreftene vil komme tilbake igjen slik at jeg består dette kurset og får mine 10 studiepoeng. For å muntre opp meg selv og kanskje andre viser jeg bilder fra når jeg var på sledetur med Stian på Evenstad. Jeg er svært fasinert av hans hundehold. Huskyer er jo kjent for å bråke en del, men med en gang Stian entret hundegården ble alle stille. Det var et par unghunder som var litt gira, men ellers tysnad. Jeg setter pris på ro hos hunder. Også ute i løypa økte fasinasjonen. De stoppet, dro til høyre, venstre og rett frem på hans' kommando. Selv når ei stor elgku kun var noen få meter fra lederparet holdt hundene stø kurs. IMPONERT! I tillegg forbauset farten meg. Jeg antok at dette ville gå seint, spesielt de seige bakkene opp lia, men der tok jeg feil. Hundene holdt et høyt tempo hele veien.

Jeg vet hvor tøft snørekjøring kan være med kun to hunder og jeg ser hvor mye trening og talent som ligger bak Stians arbeid. Jeg er rett og slett en smule misunnelig! Kanskje skal jeg ta snørekjøringa mi et hakk videre og få en mer organisert trening og ha som mål å delta i løp. Luke skal ikke undervurderes og nå er han i utrolig god form. Det er vel heller meg det skorter på, men så lenge jeg klarer å holde meg på bena så får Luke gjøre resten av arbeidet...


Lano ville også være med på sledetur.. Kanskje neste gang..?


Relativ stor jobb å sele på og gjøre klart til å kjøre med 13 hunder (hundene har heller ikke lik selestørrelse slik at det må være kontroll på hvilken sele som er hvilken størrelse og som hører til hvilke hunder).


Nydelig tur i lia! Jeg vil mer - bare at nå vil jeg stå bak sleden og det er rumpa til Luke og Lano som jeg ser!

Film og bilder :)

Lars var på tur i løypa :)


Pust i bakken!


Trøtt.


Kos :)

Besøk av Silje og Frick

Jeg finner jo fortsatt IKKE kamerakabelen slik at jeg stjal et bilde fra bloggen til Silje fra dagen i dag (så at hu hadde stjælt et bilde av meg så da går det opp i opp ;).

Silje (aka Sil-Jay) er forresten ei venninne av meg som jeg gikk på videregående med. Hun var også den eneste fra Slemmestad som gadd å komme ut til Tofte for å besøke oss der.. hehe :p

Vi kosa oss fælt - varma opp med en skitur ned mot Hølen også opp igjen. Jeg prøvde å kjøre inn Frick sammen med Luke, og det gikk egentlig veldig bra. Hadde et ganske bra fall, og nå klarer jeg såvidt å røre på meg pga ryggen, men ellers er alt bra ;). Etter turen fylte vi pulken med ved, pølser, ryggsekk, liggeunderlag - klar for bålbrenning. Frick ble med, mens Luke og Lano ble igjen inne. Ville bli kjent med Frick som er en utrolig pen hund med godt lynne. Takk Silje for en fin dag - håper vi kan gjøre det igjen!!

Flere bilder finnes på bloggen på Silje som man finner til venstre i blogglisten min. Enjoy!