Hundekjøring i smale løyper uten skøytespor, med andre mennesker og hunder, med to gale hunder som trekker - det er ekstremsport. I dag har jeg vært redd, og bannet over hvorfor ikke jeg er 2 meter høy og 100 kg, slik at det ikke hadde gått så fort! Det gikk ekstra fort da det var tisper foran oss med løpetid. Luke var ivrig, litt for ivrig. Heldigvis kom vi oss helskinnet forbi tispene (selv om Luke dro meg over ende..), og vi satt i gang videre. Det gikk fint en stund, og vi hadde t.o.m. møtt noen hunder til, men så, på tilbaketuren, møtte vi en diger labrador som så gjerne ville hilse på Luke og Lano. Det gikk selvfølgelig begge veier, så vi fôr ut i løssnøen. Eieren til labradoren klarte såvidt å holde igjen, men heldigvis klarte han det. Med en gang vi var forbi de, så er det akkurat som Luke glemmer hunden og setter på sprang igjen. Jeg er imponert over Lano som holder følge og holder seg til høyre. Folk er på Ås har også en fin skikultur, ingen går i bredden og de er stort sett hyggelige! Ås er kanskje ikke så ille (så lenge det er snø).