Blomster, harepus og madrass

Det tar jo litt tid, dette her med flytting. Nettet er ikke helt på plass så derfor har det blitt lite blogging. MEN jeg har tatt noen bilder. Ta en titt:

Vi fant denne falne ospa. Jeg trudde først det var mus, men ved nærmere etterforskning var det tydelige merker etter to større fortenner. Her har Helene Harefrøken vært.

Og jaggu hadde ho tatt for seg!

Innflytningsgaver - godt med litt som pynter opp! (Nå mangler bare gardiner!!).

Luke og Tara har fått eget hunderom. Her trives de virkelig!!

Nødrim

Ja, hva skal en si!
Det har vært ei travel ti'! 

Men hør,

jeg lider ingen nød!

Flyttelass har blitt kjørt,

doktorgrad skal bli hørt,

fyllinga har fått en visit

med alt mulig oppsamla dritt.

Gamle huset er tømt,

og Luke og jeg har rømt

til et nytt hus i skogen

som er litt unna skolen.

Med varme gulver

og tette vegger

blir det en annen komfort

som jeg og Luke nå får. 

Luke og Tara har et hunderom fått

og det er jaggu som et hundeslott!

Vi er alle tilfreds

for her er det lite stress.

Besøk ønsker vi

så er du forbi

med enten bil eller hest

er du velkommen som gjest!

Kjære Tor

Kjære sterke allmektige Tor

Jeg har ikke bedt så mye til deg eller andre i Åsgaard, men jeg har vært ivrig tilhenger av deg i "Thor-filmene", samt i Avengers. Men du er kanskje ikke så inn i Marvel Comics?

Uansett, til saken. Jeg vet ikke om du har lest deg opp på klimaendringene som skjer her på jorda nå? Er det likens i de andre rikene dine? Her i Norge så har det vært en utrolig mild og våt vinter. For at jeg skal kunne få til en blot for å hylle deg så er jeg avhengig av at det er kaldt og snø. Hvert fall et par minus og 10-20 cm snø.

Du har helt rett Tor, det er ikke jakttid nå. Men hunden min og jeg trenger den treningen på ski slik at vi kan få en god jaktsesong 2014.

Og helt ærlig Tor - du syns det er mye barskere med litt snø og kulde ikke sant? Vi er jo tross alt nordmenn!

Håper på positivt resultat! Hils de andre!

Med beste hilsen,
Elisabeth "Karlsdottir"

Rovdyra våre - hva skjer med dem?

En felles nordisk forvaltning av rovdyra er foreslått. Et samarbeid på tvers av grenser er ofte konklusjonen fra forskere, spesielt på store rovdyr. De vandrer, og de vandrer langt! Dette gjelder ikke bare norden, men de landene som deler rovdyrbestander med andre land (typisk fjellområder som eksempler). Se for eksempel på brunbjørnen i Europa (Figur 1). Brunbjørnen har forsvunnet fra Vest-Europa ila 1900-tallet.  Norge, Sverige, Finland og Russland er de landene hvor det er mulig for brunbjørnen å øke bestanden pga lav befolkningstetthet. I Norge derimot, er bestanden lav (ca 120-150 dyr). 

Det trist å se at Norge ikke anerkjenner hvor viktig det er å ha levedyktige bestander av brunbjørn (sammen med Sverige og Finland). Vi spiller en viktig rolle i bevare arten, men vi vil ikke ta på oss den rollen. 

Figure 1. Present distribution of brown bear in Europe. S = Scandinavia, NE = North Eastern population, C = Cantabrian population, P = Pyrenean population, ADP = Alps-Dinaric-Pindos population, CM = Carpathian Mountain population, SP = Stara Planina population, RR = Rila-Rhodope population.*

I Norge synes det å være (landbruks)politikk som gjelder, ikke forskning. Sesongen 2013/2014 har vært et år hvor mange av våre rovdyr har gått tapt. For ulven sin del er det snakk om 40-50 % av bestanden. Gaupejakta har ei jaktkvote som er 20-30 % av bestanden. Jerven har jeg ikke helt oversikt over, men sikkert ikke mer oppløftende statistikk der heller. Vi må huske på at rovdyra er K-strateger. De er store, føder relativt få avkom, lang drektighetstid osv. Med andre ord: å redusere bestanden kan ha alvorlige konsekvenser på lengre sikt (det er kanskje det som er hensikten..?). Ikke les dette som at jeg er totalt i mot rovdyrjakt; det jeg reagerer på er det store uttaket og uklar langtidsforvaltning av rovdyra fra statlig hold. Enten må vi ha levedyktige bestander eller så kan vi feige ut og overlate forvaltninga til andre. 

Jeg kan forstå fortvilelsen av å finne rovdyrtatt sau og hund. Det er ikke et gledelig syn, på ingen måte. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det sleppes store 70 kilos søyer med lam på fjellet i god tro. Dødsårsakene er mange, ikke bare rovdyrtatt sau. Jeg tror også at utmarksbeite og rovdyr kan fungere sammen, til en viss grad med gitte forutsetninger. Et godt avlsarbeid, gjeting av ulike slag og gjerder har visst seg å være effektive. Mye tyder på at bønder som tar hensyn til at det er rovdyr i regionen, mister mindre sau. Selvfølgelig er det unntak og et eller kanskje to år kan man være uheldig. Det skjer. Men den økonomiske usikkerheten gjelder i alle arbeiderklasseyrkene. Det er ikke lett for eksempel å være industriarbeider i Norge for tiden heller (har det noen gang vært?). ....Ja, min familie har jobbet i industrien/gruva samtidig som de dreiv småbruk....   

Det er mange argumenter i mot mye av det jeg skriver her. Et blogginnlegg skal ikke være så omfattende at hvert og ett argument skal gås grundig inn på. I mine øyne er det synd at spriket mellom rovdyrforkjempere og rovdyrmotstandere øker. Folk i bygdene veit hvem som er i mot og hvem som er for. Man velger omgangskrets ut i fra om man er for eller i mot. Er ikke det litt trist? Hvordan kan man da diskutere og få fram ulike momenter fra hver side av saken? Vi kan ikke løse dette uten at en av sidene rekker ut ei hand til den andre og spør om samarbeid isteden for å hetse hverandre. Jaja, man får leve i trua....

“the real problem [of wildlife management] is not how we shall handle the [animals] … the real problem is one of human management. Wildlife management is comparatively easy; human management is difficult …. 

 

* Figuren er hentet fra et omfattende litteraturstudie jeg gjorde som student på UMB. Jeg samlet sammen litteratur fra hvert land og hver bestand, prøvde å finne ut bestandstall, utbredelse, bjørnens historie og aktuelle konflikter i de ulike landene.  Jon Swenson og Andreas Zedrosser var mine vedledere (fremste bjørneforskere i Norge og kanskje Europa?)

Praktisk arbe!

I helga dro vi på hytta for å lade batterier etter noen uker med operasjon, infeksjon and you name it! Det målet ble iallefall nådd :-)

Det er rart hva litt praktisk arbeid kan gjøre for en skrott!

Dyrlegebesøk - operasjon

Akkurat på denne dag i 2006 blei Luke henta i Heggedal og jeg satt i baksetet sammen med min nye fine hund hele veien opp til Stai. Ikke visste jeg da at jeg kom til å ha så stor glede av Luke i årene fremover. Ikke minst tenker jeg på alle de fine skitura!

I dag har jeg sitti i baksetet med han på ny. Denne gang fordi han har operert ut alle fire hjørnetennene (som jeg forøvrig fikk med hjem - og for et rotsystem!). Heldigvis har alt gått bra - og nå håper vi på noen år til sammen på ski.

Nå ligger han med pledd foran en varm vedovn. Sliten, men ok. Matmor er også sliten.

Kulen viste seg å være betennelse og blir fjerna om ca 10-12 dager.

Dyrlegebesøk

Etter at Luke fjerna deler av høyre underkjeven så har det blitt endel slitasje på tennene. Spesielt på høyrehjørnetann. Hjørnetanna har et rotsystem som går bakover i kjeven. Å trekke/operere ut denne på vanlig måte vil ikke være mulig pga 1) fare for å knekke underkjeven 2) den massen som er igjen i kjeven bør få lov å være der. Hvis ikke tanna blir fjerna kommer infeksjonene og en resultatet blir en sjuk Luke som kanskje ikke overlever.

Konsultasjon på Jeløy dyreklinikk:
For det første må jeg bare si at Jeløy dyreklinikk er en veldig fin plass å være - både som kunde og som Luke. Vi er veldig førnøyde med dem. Siden min dyrlege der nede er kreftspesialist måtte Luke nå undersøkes av en tannspesialist. Hun ville diskutere med en kollega i Fredriksstad og de kom fram til en løsning: Det er en mulighet å file ned tanna og rotfylle (?) over for å få en rund overflate. Dette vil koste ganske mye (10 000 - 12 000 kr). Da dette er en skade som oppstod etter tidligere sjukdom så er forsikringsselskapet villige til å dekke dette mest sannsynlig. Siden det tydeligvis er få som Luke, er både veterinærer og forsikringsselskap noe usikre.

I tillegg har Luke fått en kul på nederste del av ryggraden. Jeg fikk tatt prøver av den på Ås dyreklinikk og Luke ble satt på antibiotikakur og kulen gikk ned. Kulen har dessverre blomstret opp igjen og jeg er redd for mer kreft. De tok prøver av den i dag på Jeløya og jeg venter på svar. Det var mye blod i kulen, men jeg har ingen aning hvordan det skal tolkes.

Jeg har tenkt mye på dette i dag - og veien videre. Jeg har vel som vane og tenke det værste først også får jeg heller bli positivt overraska. For å ikke miste humøret avslutter jeg innlegget med en filmsnutt fra skitur på lørdag (håper dere har nettbrett - filmet i stående format, vises i liggende....). Drever'n Tara er også med - mest på rådyrjakt men det er fart i hu også! Vi så også elgku med kalv som løp sammen med oss på åkern! Det var en veldig spesiell opplevelse! Jeg blir alltid så forbausa over hvor svære elgene er - selv om jeg har sett elg 1000 ganger! Dessverre, no pics av elgene....