mandag 27. september 2010

Dette er en vise

Alle har hørt den visen sant, om den uheldige mannen?

"Dette er en vise om den stakkars mann, han var så uheldig som det kan gå an. Syns du denne visa kanskje er litt trist, kan du trøste deg med at alt går bra til sist" (fritt etter minne).

Jeg har hatt det sånn sist uke. Å fylle bensin på puggen var egentlig bare toppen av isfjellet. Mandagen gikk smertefritt, men tirsdagen innebar endel smerte da jeg var på joggetur (i mørket) og vrikka foten noe så innmari og Lars måtte komme å bære meg hjem (det var litt gøy da :). Også tydeligvis hadde jeg spist no dårlig på tirsdag så rundt lunsjtider på onsdag blei jeg spysjuk og Lars måtte kjøre meg hjem (kunne jo ikke kjøre med vrikka høyrefot). Torsdag tråkka/sparka en unge i svømmehallen ankelen min, ikke med vilje selvfølgelig! Fredag gikk smertefritt og lørdag var det jo derre med drivstoffet.. I dag har jeg prata med verkstedet, og de skulle fikse det - det bare koster! Uansett har jeg lært mye den uka her - (f.eks. ikke jogg i mørket), så får vi håpe akkurat som med den uheldige mannen at alt går bra til slutt :)

søndag 26. september 2010

Shit, shit, shit

I går skjedde det som absolutt ikke skal skje. La meg ta det fra starten:

Jeg sa ha det til min gode venninne Natasha, på Outlet one, etter å ha prøvd uttalige ballkjoler som kostet en tredel av opprinnelig pris. Ingen var særlig fine og jeg var egentlig ikke i så godt humør for jeg blir rett og slett ikke i godt humør av prøve klær. Men så tenkte jeg at jeg skulle være flink å fylle bensin på bilen isteden for å stresse med det i morra når jeg skulle til Hurum. I den forrige setningen er det en feil- for jeg kjørte puggen, en dieselbil, ikke Space Wagon, eller skropeln eller nissan .. Så der står jeg da, med den grønne pumpa i hånda og fyller på bensin på puggen. Shit, shit, shit sier jeg relativt høyt når det går opp for meg hva jeg har gjort! Den følelsen, at man bare burde synke i jorda, er absolutt tilstede. Og det er jo det værste, bensin på dieselmotor - jeg er jo så inderlig klar over det! Shit!! Jeg får bilen unna pumpa, ringer pappa som prøver å roe meg ned med å si at jeg er ikke den første som har gjort det der og langt fra det siste. Så tok jeg hundene og gikk hjem.

tirsdag 21. september 2010

En god start på jakta

Fangsten i helgen ble en orrhøne og en ung orrhane. Lano gjorde godt arbeid, selv om alt er absolutt ikke perfekt men en bra start. Jeg vil mer! Det tror jeg Lano også vil =) Det er jo så fint i fjellet! Nå er vi tilbake på Vestby og jeg ligger på sofa'n med en fot som jeg vrikka på joggeturen istad. For å ikke glemme skrubbsåra i håndflata og på kneet..

mandag 13. september 2010

Ped-tur til Finse

PPU, eller praktisk pedagogisk utdannelse, arrangerte tur til Finse, det høyeste punktet på Bergensbanen, 1222 m.o.h. Det er over tregrensen, og det spesielle med området etter min mening er geologien. Jeg skal ikke utbrodere for mye her, men kort sagt er en av bergartene gammel havbunn. Hardangerjøkulen var også av stor interesse, spesielt for de utenlandske i klassen og for de som ikke hadde sett bre før. Så gøy å se en sånn entusiasme, noen ofret mye for å komme seg bort til den breen! Selv hadde jeg lyst til å sove ute, og gikk ut med soveposen og jervenduken i god tro. Selvfølgelig begynte det å regne, samt at jeg hadde sparka beina ut av duken og våkna opp med kliss våt sovepose, hvert fall fra knea og ned. Det endte med at jeg gikk inn tre om natta og krøyp under en god og lun dyne. Noen ganger er det greit med litt luksus ;)

Ha en strålende uke folkens - og husk å komme dere på fjellet! -helst med jervenduk..

søndag 5. september 2010

Travle tider!

Med PPU, master'n, hunder, trening og noe sosialiteter har august vært travel og liten tid til bloggen. Jeg har fått jobb som svømmeinstruktør og er inne i en opplæringsperiode nå så mye av fritiden min har blitt tilbrakt i hallen. I tillegg har vi hatt en ekstra gjest i huset noen dager, nemlig Luna. Hun har blitt nevnt her noen ganger før og er en fantastisk fin og god hund. Litt trist å gi henne tilbake, men sånn er det. Håper vi får passe henne flere ganger :)

Luke sin atferdsendring har jeg kanskje funnet et svar på. Det endte med at vi måtte til dyrlegen for en det hadde kommet blod ut av endetarmen. Ikke bra, og jeg var redd det kunne være noe skikkelig alvorlig. Dyrlegen sjekket magen som viste seg å være helt fin, men det eneste unormale var konsistensen i analkjertlene når de ble tømt. Så de må jeg tømme en gang i uka en måned fremover. Dyrlegen trodde Luke kunne ha orm så vi fikk resept på Profender. Luke har fått tilbake matlysten og også humøret har vendt tilbake. Så nå får vi håpe at Luke og Lano kan være de snille gode brødrene de alltid har vært!


Lano, Luke og Luna som koser i høstsolen.