mandag 19. juli 2010

Jotunheimen

Lars, jeg og hundene (begge fikk være med :) møtte Thomas på Eidsbugarden. Her var det tjukt med folk og kanskje ikke den plassen jeg ville ha valgt først, men forstår folk som går fra hytte til hytte. Det er jo så enkelt, men det er jo ikke hytter - det er jo motell! Man får kjøpt rømmegrøt og ørret, halvlitre og kaffe pluss alt anna til en stiv pris. Hvorfor ikke fiske selv? Hvorfor ikke bære med seg en pils og nyte den med stoltheten over at den har jeg bært helt hit selv? Uansett folk, Jotunheimen er jo et flott område, med høye fjell, ur og grønne dalsider. Dessverre ble det ingen overnattingstur på oss, men vi fikk en tur innover Mjølkedalen og jeg fikk prate litt skit med Thomas igjen.


Utsikt fra lunsjplassen vår.


Optimisten Thomas på tur!

Vi har også vært å skutt. Der fant jeg ut at venstre øye mitt er dominant og jeg startet å skyte links. Åh jaggu, jeg traff på første forsøk! Det gikk fra å treffe 1 av 5 med høyre til å treffe 4 av 5 leirduer med venstre! Det var veldig bra å finne ut hvorfor jeg bare har skytt dårligere og dårligere for hver gang. Plutselig har det blitt gøy å skyte igjen, og nå har vi vært to ganger og jeg har blitt vant til å skyte med venstre.


Utrygt å være leirdue fremover nå!


Må ha sjørøverlapp når jeg skyter på høyresia for å treffe!


Det smell godt! :P

tirsdag 13. juli 2010

Med eller uten hund?

Om tre dager skal jeg møte min gode friluftsvenn fra folkehøgskola, Thomas, på Tyinkrysset i Vang kommune. Hans mål er å gå Norge på langs til inntekt for Haiti. Mer informasjon finnes på bloggen hans; link i blogglisten min. Hvor langt jeg skal gå er ikke helt bestemt, men det foreløpige målet er til Eidsbugarden. Spørsmålet videre er om jeg skal ta med en hund og hvordan løse det i praksis? Det er sikkert ikke lov å ha med hund på evt. hytter vi skal overnatte på. Så jeg må ha med telt. Da blir det mer vekt. Men kanskje det går bra likevel, for jeg er ekspert på å ha med lite. Og hundene har kløv sånn at de skal uansett bære sin egen mat. Men så er spørsmålet, hvem hund skal jeg ha med? Jeg faller på Luke pga at han kan bære mye, er fysisk og ikke minst mental sterk, og mindre kravstor. Lano er "prinsessen på erten" og takler kanskje ikke så godt hvis det butter i mot og han ikke får viljen sin. Men det hadde vært gøy å sett tålegrensen hans også. Det er veldig vanskelig å velge mellom sine egne hunder, men akkurat nå faller jeg på Luke. Da får jeg litt tid med han på egenhånd, noe jeg tror han vil sette stor pris på. Neste gang kan jeg jo ha med Lano, ikke sant!?


På tur igjen! Uten eller med hund? Luke eller Lano? Uansett gleder jeg meg til å ta bena fatt og være den ute-jenta jeg er skapt til være.

tirsdag 6. juli 2010

Blomster-Eli

Jeg sitter i sofaen hjemme hos far på Filtvet. Luke og Lano er også oppe i sofaen. Men hysj, ikke si det til noen. Grunnen er at jeg trenger litt trøst fordi jeg har fått en liten sommerforskjølelse (kanskje noe selvforsynt etter Tofteda'ene). Det er frykelig kjedelig. Derfor tenker jeg på blomster. Min kunnskap om blomster er relativt dårlig, spesielt blomster med blomster. Planter som ikke har blomster liker jeg litt bedre. Uansett, på Tofte er det endel blomster og planter som jeg sjelden ser andre steder. Misteltein er Tofte spesielt kjent for. Når jeg gikk hjem fra Natasha så jeg en spesiell blomst, som trolig er en hageplante. Den var iallefall veldig fin. Hadde fargenene til lupiner og kunne minne om geitramsen. Bare at det var masse klokker på den. Når jeg ikke vet navnet på blomsten så finner jeg på et navn selv, så denne ble kalt Juleklokke. For hvis man kuttet stilken og ristet på blomsten så høres det ut som når man ringer julen inn. Så jeg for meg da.. Så kanskje det er bra at man ikke kan alt, for da for man utløp for fantasien også?

Dette er grunnen til at naturen fasinerer meg. Den er motstridende. Gjennom forskning blir naturen kartlagt vitenskapelig, men går man i skogen ser man og opplever det mystiske og mytiske. Fantasien kan ta overhånd. Og det trenger man ingen mastergrad for å oppleve - så vi må ut på tur og la sansene våre ta over fornuften. For å kunne gjøre dette har jeg en "Tenkeplass". Alle burde ha en Tenkeplass som helst ikke bør være langt fra hjemmet, for hvis ting blir tøft kan man bare gå dit for å tenke og fantasere, og plutselig vil en løsning på problemene være innenfor rekkevidde. Dette er veldig kjekt. Og husk det geniale at man kan ha flere Tenkeplasser!


Her er en blomst fra Svalbard (jeg har kun Svalbardbilder på PC'n!) - noen som vil gjette for å få stjerne i boka?

torsdag 1. juli 2010

Back to life

Hverdagen og sørligere breddegrader har innhentet meg og hundene er på plass igjen i min forvaring. Begge hundene har hatt det kjempefint hos sine passere og de fortjener en STOR takk. På grunn av de kunne jeg oppleve Svalbard til det ytterste - for de var i de beste hender!

Det er vanskelig å få trent hundene skikkelig for tiden. Og det er det 3 grunner til:
1 - varmen gjør at hardtrening kun kan foregå på kveldstid.
2 - jeg har ikke rett utstyr. Sykkelen min er stasjonert på Vestby. Sikler litt etter en Pawtrekker for tiden. Den ser kult ut!
3 - der pappa bor nå er det lite plen å boltre seg på

Derfor vil jeg prøve å få de til å svømme. Det er topp trening. Saken er bare at det er ingen av disse to som er stor fan av å svømme. Selv om vannet er varmt! Men vi tar det gradvis. Lano svømte litt i dag, mens Luke fikk litt vann over seg.

Jeg tenker også på å gjøre som huskeyeierne og binde tau fast i bilen og hundene og la de "trekke" bilen. I prinsippet er jeg litt i mot det siden man bl.a. mister kontakten med bikkjene. Men for å få ut energi er det kanskje en god idè? Hmm..

Røskestadvannet på Hurum.

Lukern