Året som har vært!

Siste helga her på Ås før sommeren. Da er det vel på tide med en punktivis oppsummering av siste året (som student varer året fra august til juni ;)

1. Siste året har gått fort.
2. Jeg har savnet Evenstad og Østerdalen, så det har blitt noen turer opp dit.
3. Ås er egentlig en helt grei plass :)
4. Mye skole.
5. Lano har blitt en del av vår lille familie, og tenk, nå er han snart ett år gammel!
6. I vinter var det vært mye snø, ski og skøyter. Håper det blir like fin vinter neste år også.
7. Våren har vært fin med alle trekkfuglene innom.
8. Eksamen.
9. Karakterer.
10. Sommer.

Framover gleder jeg meg til feltarbeid. Blir bra og endelig gjøre noe praktisk og få resultater ut av det (forhåpentligvis). Så blir det hjem til foreldrene mine før enda et feltarbeid går i gang. I august flytter vi ut til Vestby i en hytte som ligger idyllisk ved et vann og rett ved skogkanten. Og plutselig er det jaggu høst ;)

Ringduetrøbbel

Som hundeeier møter man utfordringer hver dag, enten det er å få til dressuren eller skaffe hundepass. Pointere er som kjent en veldig ivrig jaktrase, som springer fort. Dette kan også være en utfordring; spesielt når det gjelder flyvende objekter (som nevnt i et tidligere blogginnlegg om sykling og sommerfugler..). Her forleden skulle vi en tur ut i hagen for å leke. Men denne gangen var det en ringdue som satt i hagen. Luke kjenner jeg, han ville aldri løpt etter, og det gjorde han heller ikke. Lano derimot, var jeg ikke så sikker på, derfor var all konsentrasjonen min på han. Fuglen letta, jeg sier sitt, Lano løper (dog ikke veldig fort), jeg kommanderer SITT, Lano stopper, og jeg sier sitt en siste gang før han endelig sitter. I en blanding av lettelse og hjertebank går jeg bort til han og tar han med inn, mens jeg tenker: Heldigvis enda noen måneder igjen til jakta starter!

Det positive var at han stoppet og ikke løp etter. Både hund og eier får ta et trinn av gangen for nå målet om en god fuglehund og god fuglehundeier.

En viktig lærepenge

Her forleden fikk Lars disse bildenen av sin far Thor, som forøvrig òg er en svært ivrig fotomann. Lars og jeg var på veddugnaden hos bestemoren til Lars. Hun var svært hyggelig, og da jeg sa at jeg var fra Hurum, fortalte hun at hun hadde vært på Hurumlandet en gang da hun tok fergen fra Oslo. Jeg stusset litt fordi jeg det aldri gått båt fra Oslo til Hurum! Så mens vi satt å spiste god lapskaus etter et par timers jobbing sa hun plutselig: Jo, det var i 1948 jeg var på Hurumlandet! Dette syns jeg var en morsom historie, slik at jeg ville dele den med andre; og håper det går greit for Bestemor i Vang. Det er en viktig lærepenge for oss unge at de eldre har faktisk levd lengre enn oss ;) (og at fergerutene har forandret seg på snart 60 år!).

Besøk til "Vikja" Turid og Indre Sogn.

Turid er ei fantastisk jente fra Vik i Sogn der hun bor på en gård som driver økologisk. De har kyr, høner, hund og katten Per (litt morsomt siden broren min også heter Per!). Dette fantastiske livet måtte bare Lars, jeg & hundene besøke. Fra Vang er det ikke lange biten til Vik; bare en liten svipptur ned til Lærdal, gjennom tunnelen, over Vikafjellet og ned til Vik. Vik ligger litt klemt på ei mer eller mindre flate, mens grønnekledde bratte fjell dekker rundt. Etter en kveld med hygge og en formiddag med god mat dro vi videre på en liten "road trip". Etter et par ferger fikk vi se både Leikanger og Sogndal (nei, vi så ikke Tone..) før vi stoppet for å gå tur i Utladalen som ligger i/ved Øvre Årdal. Lars har vært sivilarbeider inni denne trange dalen der bratte fjell med lange og store fosser dominerer. Da jeg gikk oppover disse bratte bakkene, som egentlig virker bare helt utilgjengelig for folk flest, tenkte jeg på hvor spreke vestlendinger må være! Helt utrolig! Ord kan ikke beskrive denne opplevelsen, men kanskje ta en titt på bildene som kan si noe om hvordan det var der.


Utsikt fra terassen til Turid


Fergehunder


Hvorfor ikke starte turen opp til Utladalen med et gjørmebad?


Avdalsfossen, samlet fall på 175 meter


Godt med trekkhunder opp bratta!


Velfortjent fjellvatn på toppen!

VakreVarierteVang2

Vang er hjemkommuna til Lars som ligger vest i Oppland fylke, nesten i Sogn & Fjordane (turen dit blir neste innlegg ;). Naturen i kommunen er veldig spesiell, da det både er vestlandsnatur og østlandsnatur. Dette er min andre tur opp hit. Sist jeg var her var landskapet kaldt og snø dekket landskapet (dette er blogget om tidligere). Nå er våren kommet godt i gang og temperaturen har vært høy. Hundene koser seg veldig her med stor gressplen å løpe på, nye mennesker å få kos av og flere fosser å bade i! Kort oppsumert har hundene og jeg hatt det utrolig fint her, mye takket være foreldrene til Lars. Jeg har til og med fått et nytt kryss i fuglaboka av en svært vanlig fugl som jeg har hørt mange ganger før, men aldri sett, nemlig gjøk. Det begynner å bli noen kryss nå! 

Her er noen bilder fra Vang:

Måtte jo prøve å vasse over (ja, det var kaldt!).

Luke hopper over.

Et vått bad for Luke.

 

"Å nei, ikke rist deg nå!"

Som sagt: det var kaldt!

Oss på utkikkspunkt.

Viktig med gå-bak trening når man skal krysse elver.

Lano som måtte sitte å vente.